søndag 9. juni 2013

Jeg overlevde gårsdagen, såvidt...!

(Obs, dette innlegget kan inneholde litt vel detaljerte opplysninger om "kroppens reaksjoner". Bare så du er advart...)

Følte jeg måtte innom en liten tur i dag, bare sånn for å fortelle dere at jeg kom meg i mål i går ihvertfall. Det kommer kanskje noe mer fornuftig fra meg litt senere, når jeg har fått hele opplevelsen litt i perspektiv... hehe, ikke at det er noe spesielt med det kanskje å få en sånn rapport (ikke sikkert dere bryr dere så mye heller om akkurat dét) fra meg, men jeg kommer nå med en allikevel ;)


Nei, altså, hvordan jeg opplevde gårsdagen etter løpet, var en temmelig interessant, og ny opplevelse for meg.
Jeg gikk sikkert (eller, ikke sikkert, jeg gikk tom) sånn ca halvveis i løpet. Og da var det bare å tenke positivt, og fylle på med det som kunne fylles på med, av diverse "håndlanging" langs løypa. Dét fikk jeg angre på i etterkant kan du si...

Jeg mener, når jeg ikke er vant til noe som helst form for "sukkerholdige-varer" fra mitt ellers så sunne hverdagslige liv, til plutselig å skulle trykke innpå med boller (hmm, tror det ble 7 eller 8 rosinboller i løpet av turen!), div. sjokolade (type snickers, peanøttkubbe, newenergi-sjokkis, en-altfor-søt-men-veldig-god-hjemmelaget sjokolade-peanøttsmør-puffet-ris-med-veeldig-mye-sukker-i-bar osv...), gel-tuber, sukkersaft, energi-sjokolade ++... Ja, da kan jeg vel nesten ikke forvente annet enn et aldri så lite (eller stort!) sukkersjokk i etterkant?


Greit nok, jeg brukte nok også en hel del av disse kaloriene i løpet av turen (og de var også sårt nødvendige akkurat der og da), men på kvelden kom altså da sjokk-reaksjonen...

Jeg fortsatte selvfølgelig med litt (!) sukkerinntak etter målgang også, med kokosbolle, søte yt-barer (blæh), juice, pin-up is osv...
Så allerede da jeg gikk mot bilen, var jeg begynt for alvor å bli dårlig i magen... Oppblåst og trøtt og sliten. Hvis du heller ikke får til å tisse før sånn type 10min sittende på doskåla, ja da tror jeg nesten at jeg også har drukket "litt" for lite i løpet av dagen...

Hele kvelden, og x-antall turer over doskåla senere (hvor det stort ikke var mer enn væske/vann som kom opp til slutt), så ble formen sakte men sikkert bedre.
Faktisk, så tror jeg det var brusen (med sukker i) jeg måtte tvinge i meg selv (okey, Geir måtte tvinge i meg), så kom det opp noe enda noen ganger til, og såå ble jeg plutselig fin i formen!...

Jeg mener, jeg som egentlig elsker fettete kjøpe-pizzaer og ikke éngang klarte å få dét ned, ja da er det noe seriøst, alvorlig feil med systemet mitt. Geir ringte tom. til legevakten for å høre hva vi kunne gjøre, og fikk beskjed om f.eks at vi kunne raspe et eple som jeg kunne spise (!...)
Men helt plutselig (etter siste tur over doskåla), fant jeg ut at jeg hadde lys på den kalde, fettete pizzan allikevel!
Så da, just out of nowhere, ble jeg helt fin i formen igjen! Antagelig så var det sukkeret i brusen som hjalp på systemet.

Så jeg vet ikke jeg, det kan jo nesten virke som at jeg hadde litt føling i går (kanskje jeg har diabetes?) siden jeg ble så kald i perioder, skalv (sånn skikkelig), ble fin i formen helt plutselig og så dårlig igjen...
Klart, det kan jo også selfølgelig være at jeg bare ga kroppen min et helt sykt (!) sukker-sjokk med alt det sukkeret den fikk i går, i tillegg til at immodium stoppet alt fra å komme ut igjen den andre veien (...?).

Hvem vet... Jeg tror nok kanskje jeg må slutte med immodium før konkurranser ihvertfall, og være litt mer forberedt neste gang (trene mer på å sykle lengre distanser over tid) og kanskje venne kroppen til sukkeret før konkurransedagen...

Beklager hvis det ble for detaljert med opplysningene i dag. Men jeg regner med at his du fortsatt leser her nå, så gikk det greit å lese eller så er du en som faktisk bryr seg om meg :)
Tenkte bare jeg skulle dele opplevelsen min fra i går, siden det tross alt er min blogg dette her, og det er vel dét som er meningen med den forsåvidt også, å dele "mitt liv" og opplevelsene jeg har :)

20 kommentarer:

  1. Gratulerer med vel gjennomført ritt. Jeg leste hele innlegget, så det må nok bety at jeg bryr jeg. (Det faktum at jeg jobber i den bransjen jeg gjør gjorde det nok mye lettere)
    I forhold til ditt sukker kick har jeg kanskje ikke overraskende noen tanker;) Når manj jobber så hardt som man faktisk gjør på 9 mil imotvind trenger kroppen alle den ekstra energien den kan få. Så det av sukker du fikk i deg underveis var nok mest sannsynlig uta av kroppen lenge før du kom til Sandnes. Det du så velfortjent nøt etter målgang ble nok også forbrent unna ganske raskt. Dette er nok ren fysiologi. Om man ser på de store damene og herrene driver de karbohydrater hamstring i uken før slike konkurranser. Dette gjør de slik at de skal unngå å gå skåltomme underveis i konkurransen. Men nok fysiologi nå.

    Det at du hadde vondt i magen kan gjerne skyldes alt som skjer i kroppen under en slik påkjenning samtidig med at du nok spiste mye mer en du gjerne pleier. Og da tenker jeg på både mengde og type mat i form av geleer etc. Jeg får nemlig kanon mageknipe av å drikke disse geleene, tror ikke det er farlig men det er svært ubehagelig! Det jeg tror er lurt er å prøve ut ulike kilder til energi, på trening!
    Håper formen er bra i dag og at du stiller til neste år også. Det står at dette er et tritt for folk flest, men det stemmer ikke etter min mening. Det er for de steintøffe, all respekt til deg Guro!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kristine, og takk for at du bryr deg (siden du leste hele innlegget) :)
      Og takk for mange gode tanker omkring det som skjedde med meg. Det setter jeg veldig stor pris på, at du i tar deg tid til å skrive ned alt dette!
      Jeg syns du kommer med mye fornuftige tanker og idèer rundt det, og jeg skal ta alt til meg til en eventuelt neste gang. Så tusen takk! :)

      (Det står helt fint til med meg nå! Mer bilder kommer nok senere)

      Slett
  2. Og enda en opplevelse rikere! Får lese ordentlig gjennom alle de siste innleggene dine når jeg kommer hjem til gamlelandet. Jobben må ha førstepri de neste dagene. Du hadde elska stedet jeg er på nå. Bra sykler til GRATIS utleie, nå skal jeg ut på raceren :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Selvfølgelig har jobben din førstepri, dèt har jeg full forståelse for Line ;)
      Heh, jeg føler litt på det samme som deg, bortsett fra at det ikke er en jobb som blir prioritert først hos meg da, siden jeg ikke har noen jobb hehe... Mer alt annet, som må komme før bloggingen min og lesingen av andre sine blogger ;)

      Høres herlig ut å være der du er nå da!! :D

      Slett
  3. Og føling hadde du nok ikke. En må ta insulin for å kunne få føling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke peiling altså, men jeg trodde at det var omvendt da? At hvis du får føling, så må du spise noe med sukker i? Og at du bør ta insulin hvis du får for høyt nivå med sukker i kroppen? (?)

      Slett
  4. Gratulerer med målgang :) flink er du. Jeg har hørt at sånn gel kan være litt uvant for magen, og at om man ikke er vant til å spise/drikke dem til vanlig, så kan det ende dårlig om man tar sånn kun under ritt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Therese! Og ja, det er nok mest sannsynlig dèt som gikk i stå hos meg også, at magen ikke var vant med alt dette "plutselige inntaket av sukker"!
      Men, man lærer så lenge man lever, er det ikke så de sier? ;)

      Slett
  5. Auda, så kjipt at du fikk den reaksjonen. Men hurra for gjennomført ritt. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Espen! Jeg var veldig fornøyd selv med egeninnsatsen ;D

      Slett
  6. GRATTIS MED GJENNOMFØRT! og herlighet så mye du fikk i deg.....men kjenner følelsen..dette med "føling"....slik har jeg lurt mange ganger også....men nå er du en erfaring rikere! Du kjenner kroppen din enda bedre.
    Herlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja det er slik jeg også tenker. Mest sannsynlig (og forhåpentligvis) så skjer ikke dette flere ganger ;)

      Slett
  7. Gratulerar så mykje med sterkt gjennomført ritt!

    Det er virkeleg godt gjort av deg, når du alt går tom etter halvparten av 9 mil, då har du vist stålvilje til å koma deg til mål!

    Ja då fekk du virkeleg kjenne på korleis det er på slike lange konkurransar.
    Det med inntak av næring på lange distansar spesielt på triatlon er jo kjendt som den "4.disiplinen" -> funkar ikkje nærings- og væskeinntaket, så kan du vera så godt trent som du vil, då nektar kroppen å samarbeide (og med god grunn).

    Det høyrest ut som du virkeleg kanskje fekk i deg litt for mykje...?
    Eg meinar, viss du virkeleg fekk i deg alt du nevner, så tippar eg på at du åt for mykje (men drakk kanskje for lite, pga dobesøket etterpå?).

    Det er begrensa kor mykje mat magen kan ta imot, og når kroppen skal yte, så er mesteparten av blodet i musklane i ekstremiteten, og dermed blir fordøyelsen dårlegare. Og boller kan da vera heftig kost.

    Det er også slik som det blei skrive i ein kommentar: det er best å øve på næringsinntak på trening, spesielt med slike spesielle produkt som energigel.

    Sjølv så eg eg for lite på konkurransar, og det er heller ikkje bra, men eg slepp nå magetrøbbel og kvalme. Til gjengjeld går det ikkje fort i det heile tatt, så trenar eg på nå for tida.

    Forresten tenk også på at på sykkelen så sit ein meir framoverbøydd og magen er heller ikkje så glad i dette (også om det er terrengsykkel).

    Tips frå meg er å skrive ned kva du spisar under trening, og legge merke til om det funar. Også lurt fylle energilagrane to dagar før ein konkurranse, då har du meir å gå på sjølve dagen.
    Bruk den maten på trening som du skal bruke på konkurransen (ha eventuelt med mat sjølv).
    Hugs å drikke nok når du inntar store mengder sukkerhaldig mat på trening.

    På ironmankonkurransar over så mange timar så kan ein i forkant rekne ut kaloribehovet sitt og planlegge næringsinntaket deretter.

    Oi, nå blei det mange tips her, men eg synst som sagt at det er veldig GODT gjort at deg å fullføre!

    Ha god restitusjon og vêr stolt av deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Imke. For nok en gang mange gode tips, som jeg har notert meg ned til en eventuell neste gang :)

      Slett
    2. Berre koseleg, det var forøvrig ikkje meining å skrive ei heil avhandling på bloggen din, men eg blei så engasjert at ordene berre rann ut av meg og dette med næring har så mykje å sei for opplevelsen av konkurransar...
      :)
      (Dessutan ser ein jo berre ein liten del av kommentaren i kommentarfeltet, og når kommentaren er publisert, så VIPS - er den kjempelang :P )

      Slett
    3. Du trenger på ingen måte unnskylde deg for det du skriver, Imke. Jeg er faktisk veldig (!) glad for at du engajserer deg så mye som du gjør :)
      (Hihi, ja kjenner til den lille ruten, ja. Plutselig så har du skrevet en hèl stil liksom ;p )

      Slett
    4. Puh, hadde skrevet noen tips her som jeg har god erfaring med, så forsvant alt. Får se om jeg prøver igjen imorgen. Det er på en måte greit med slike opplevelsee, du glenmer de ikke og lærer forhåpentligvis...Akkurat som jeg har erfart å gå tom selv.

      Slett
  8. Prøver igjen, jeg. Har sykla noen sykkelritt, og synest det er så mye enklere med maten her enn mht løpinga der maten fort blir liggende tungt i magen før start. Dette opplever jeg aldri når jeg sykler. Har prøvd meg frem mye og funnet ut at to måltider før start er optimalt før både lange løp og sykkelritt. Før løp inntas disse flere timer før start, i sykkel går det greit også tett opp mot start. Har aldri gått tom med brød og egg pluss grøt med frukt og bær i magen. Dette er mat som for meg holder i mange timer. Må likevel ha med mat som barer, aprikos og nøtter på sykkel, kun aprikoser på løp. Det er viktig at du vet hva kroppen DIN jobber best på, test ut på trening!

    Har forøvrig løpt meg rimelig tom på yoghurt og kornblanding, det holdt ikke særlig lenge....

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg spiste jo et rikelig brødmåltid med godt meg pålegg (egg, ost osv) ett par timer i forkant, så jeg tror jeg hadde spist nok FØR rittet. Men jeg tror faktisk at det var mer det at jeg syklet med en gjennomsnittspuls på nesten 170 de første timene, pluss minus, som gjorde utslaget til at jeg "gikk tom". Jeg vil ihvertfall tro det har mye med saken å gjøre, siden jeg vanligvis ikke pleier å trene med så høy puls, over såpass lang tid.
      Hva som gjorde at magen slo seg vrang i etterkant derimot, var kanskje ikke akkurat det da, at jeg syklet med høy puls. Jeg tror kanskje at det var litt av alt; immodium (som stopppet alt fra å "komme ut"), aalt for mye bolle på en gang (luft i magen), i tillegg til et overload av sukkerinntak generellt, pluss at magen da ikke klarte å roe seg skikkelig ned i løpet av de 5 1/2timene jeg syklet. Jeg tror alt har hatt noe å si her, for ikke å glemme det faktum at jeg jo ikke har spist så altformye i det siste sånn på generellt basis heller.

      Det med aprikoser var jo et utrolig genialt forslag! Dèt skal definitivt tas med på uttesting til matproviant, takk Line! :D
      Men nøtter tror jeg nok ikke passer så bra til min mage. For jeg har av og til prøvd meg på litt peanøttsmør (ikke på løp eller ritt da), og da merker jeg fort av magen ikke er helt på lag med meg, når den får sånn type fett, for fort innabords ;)

      Men tusen takk for gode forslag!

      Slett
  9. Jeg ville nok ha prøvd å spise enda tettere opp mot et sykkelritt. Og fått i meg to måltider før, test ut på en lang sykkeltrening f.eks. Underveis kan det fort bli trøblete å spise "mye og tung mat" , "jfr kroppen er travelt opptatt med å frakte oksygenet fort nok rundt og har ikke ressurser til å bryte ned maten".Og såklart, rikelig med mat og lite trening dagene i forkant er nok lurt . Om jeg har et halvmaraton en lørdag trener jeg knapt de siste fem dagene før.

    SvarSlett

Hyggelige kommentarer blir alltid satt stor pris på!