Jeg startet faktisk å lese den i fjor da jeg var på Mallorca, men fikk aldri lest den ferdig. Jeg begynte, men kom meg liksom ikke lenger enn de to første kapitlene.
Jeg valgte å innføre mine "pensjonerte Saucony-sko" igjen (som jeg sluttet å bruke til løping, fordi jeg var skråsikker på at de var årsaken til mine vondter i anklene) som har litt lavere drop enn Asics´ene (som jeg vanligvis bruker til løping), og kjente allerede hvor mye lettere det gikk i går, da jeg ble sluppet av på Kåsen for å ta en runde rundt Klepp (det ble altså 8km med lett løping)!
Ikke bare følte jeg at skoene var "lettere" å løpe med enn de andre jeg har, men jeg tror (innbiller meg) at jeg også løp pittelittegrann raskere i går, fordi jeg hele tiden tenkte på løpestilen (...) som jeg hadde, og prøvde å gjøre litt sånn som det står forklart i boken; litt mer foroverlent i overkroppen, kortere steg osv...
Med andre ord, en perfekt avslutning på søndagen i går med en 8km "lett løpetur", og et litt endret syn på hvorfor vi løper! :)
Resten av treningsuken (22) ser slik ut:
Mandag: sykkeltur m/Geir (Kåsen, liten runde m/C&AB) 27,5km
Mandag: sykkeltur m/Geir (Kåsen, liten runde m/C&AB) 27,5km
Tirsdag: rulleskitur (riksveien, alene) 7,93km & styrke på
skulder + testsykling
Onsdag: ”Onsdagstempo” (Sandtangen) 5km
Torsdag: sykkeltur (Sjøveien, Orre, Bryne, Garborg) 33km
Fredag: kveldstur m/mor (Kvia)
Lørdag: styrketrening (S4Y)
Søndag: løpetur (Kåsen-Klepp-Tu) 8km
På tirsdagen måtte jeg ta meg selv i nakken, og trene litt styrke på skuldrene mine (med strikken som jeg har fått av fysioterapeuten min). Jeg må dessverre innse at jeg har vært altfor slakk den siste tiden med (det som jeg tidligere anså som aller gøyest innen trening:) styrketreningen.
Jeg har ikke trent styrke på to uker, så derfor passet det egentlig også bare fint at det blåste litt for mye til å trene noe ute på lørdagen, så jeg fikk presset inn en styrketime da (merkelig nok så var jeg den eneste som trente inne på lørdagskvelden).
Denne uken skal jeg ut på en ordentlig sykkeltur med Trek´en min!
Jeg tror jeg er litt "redd" for å sykle på den alene, fordi jeg tror jeg kommer litt å ødelegg noe på den. Enten fordi jeg skal være for tung så hjulene skal eksplodere, eller så er jeg bekymret for hvor jeg kan sykle, for tenk om de småsteinene som ligger på veien, gjør at jeg punkterer??
Sikkert ikke noe å bekymre seg for, jeg vet, men jeg er allikevel litt redd. Så jeg venter til Geir er klar for en tur igjen, og så skal jeg sykle på den. Helt sikkert.
På tirsdagen måtte jeg ta meg selv i nakken, og trene litt styrke på skuldrene mine (med strikken som jeg har fått av fysioterapeuten min). Jeg må dessverre innse at jeg har vært altfor slakk den siste tiden med (det som jeg tidligere anså som aller gøyest innen trening:) styrketreningen.
Jeg har ikke trent styrke på to uker, så derfor passet det egentlig også bare fint at det blåste litt for mye til å trene noe ute på lørdagen, så jeg fikk presset inn en styrketime da (merkelig nok så var jeg den eneste som trente inne på lørdagskvelden).
Denne uken skal jeg ut på en ordentlig sykkeltur med Trek´en min!
Jeg tror jeg er litt "redd" for å sykle på den alene, fordi jeg tror jeg kommer litt å ødelegg noe på den. Enten fordi jeg skal være for tung så hjulene skal eksplodere, eller så er jeg bekymret for hvor jeg kan sykle, for tenk om de småsteinene som ligger på veien, gjør at jeg punkterer??
Sikkert ikke noe å bekymre seg for, jeg vet, men jeg er allikevel litt redd. Så jeg venter til Geir er klar for en tur igjen, og så skal jeg sykle på den. Helt sikkert.
Biltema-tape kan brukes til det meste
- også mot gnagsår jeg får fra skistaver!
Jeg kan også være nervøs for å ødelegge ting eller gjøre noe feil når jeg føler meg litt usikker, hehe. Det går jo som regel bra, så jeg håper det blir sykkeltur på deg! Ha en fin juni-uke!
SvarSlettSkjønner godt hva du mener, Synne. Alt som er nytt og uvant for meg blir derfor som regel skummelt å gjøre, den første gangen jeg skal gjøre det ;)
SlettForessten så gikk det kjempefint med "jomfruturen" i går! Hadde heldigvis med meg mannen min, som en slags "betryggende følelse", hihi... :)