Jeg pleier å si at jeg er med i konkurranser/løp bare for å være "fyll". Altså for at noen skal kunne være best og vinne/komme langt opp på "lista", så trengs det noen andre deltakere (meg) for å gjøre dette mulig. Og det er det jeg gjør; jeg gjør det mulig for andre å vinne.
Det gjelder også på "Onsdagstempo". Jeg har hele tiden bare brukt dette som en slags dytt for å komme ut i løpeverdenen igjen.
Jeg prøver også å tenke at dette tross alt ikke er noe big deal. Det må ikke alltid være sånn at jeg hele tiden må løpe så fort jeg klarer, eller at jeg alltid skal måtte føle at jeg må slå min egen tid fra forrige gang. Det må da være lov å bare være med for å kose seg?
Derfor har jeg ikke heller tenkt og fundert så mye over tidene jeg har brukt på disse onsdagsløpene mine. Men så snudde det. Fra det å løpe seinere for hver uke, løp jeg plutselig 20sek raskere i går!
Jeg tror kanskje det er fordi jeg fortsatte med min lille "løpe fortere ved å ta kortere steg og lene meg forover"-tankegang? :)
Men, for å hoppe fra den ene idretten til den andre;
i går fikk jeg med meg mor på en liten (22km) sykkeltur på formiddagen. Faktisk, den lengste turen hun noensinne har syklet. Så jeg tror hun var rimelig stolt da hun fant ut at hun faktisk hadde klart det (jeg også)!
Vi syklet til Wiig Gartneri i finværet, for å kjøpe (kortreiste) tomater!
 |
| To sykler på tur |
 |
| Glade jenter på tur |
Sprekinger!!
SvarSlettDeilig med en sykkeltur i godværet:-)
Takk! Ja, det er disse turene som er de beste. De man bare har i et bedagelig tempo, og nyter livet :)
SvarSlettJa jøss det var glade jenter på tur!
SvarSlettDet er så koseleg å sjå deg og mammaen din på bilder, dikkøn er jo ikkje så ulike (det har du sikkert aaaldri hørt før ikkje sant ;) ).
Det er jo interessant med desse ondagsløpene, for dei blir organisert sånn open for alle, der du bur?
Huff, ja eg veit ikkje om dette hadde fått fram "atleten" i meg med skikkeleg konkurranseinstinkt eller ikkje.
Uansett, så er det jo viktigast kva mål du set deg den dagen.
Eg hadde nok blitt frista til å slå mine eigne pers kvar gang, men dette er jo nesten umuleg...?
På ein dårleg dag, eller når ein har trent masse (f.eks.styrke) dagen før, så er jo ikkje farten der heller.
Men spennande at du plutsleg løp fortare likevel!
Kanskje slappa du eigentleg av med å tenke at du ikkje treng å springe fort, og sidan du "slappa av" så løp du meir uanstrengt, kven veit?
Men å lene seg framover er jo gunstig også. Du får gratis hjelp på ein måte.
Ha ei riktig god pinsehelg! :)
Vi har fått høre det noen (få) ganger, så det er faktisk ikke hver dag nei. Egentlig så blir jeg litt forundret de gangene noen sier det, for jeg klarer ikke helt å se det selv ;)
SlettJa, de løpene er åpne for alle som vil være med, og det beste; det koster ingenting å delta! :)
Jeg har vel ikke akkurat heller fått frem noe "konkurranse-instinkt" av disse løpene, men så har dét aldri vært hensikten heller. Det tror jeg ikke det har vært tanken bak disse løpene for arrangørene heller, mer det å få folk ut og løpe. Sammen med andre. Så kan heller de som ønsker det konkurrere mot seg selv, siden det ikke er noe premier i potten :)
Mitt mål er jo uansett å komme seg ut og løpe litt sammen med andre som løper (selv om alle andre løper ifra meg, og jeg som regel ender opp med å løpe alene, hihi...)
Ja, jeg tror faktisk det har hjulpet litt det å lene seg litt framover. Og, kanskje de mindre stegene som går litt raskere? :)
Tusen takk for det, i like måte Imke! :D