tirsdag 15. april 2014

Årets første løp: Hålandsvannet rundt

Det er allerede gått en uke siden løpet, men fordi vi "bom-bestilte" flybiletter til den 9.april (istedetfor 9.mai) til Oslo, så måtte jeg prioritere en aldri så liten utflykt til hovedstaden dagen etter løpet, fremfor å blogge et referat fra løpet. "Huff så leit"..

Så derfor kommer det et lite referat fra forrige tirsdags løp i dag:


Overskyet og passe (kald) temperatur ga oss en veldig fin tur rundt vannet. 


Dette løpet, som var 7km og skulle løpes én runde rundt Hålandsvannet, var Geir sitt debut-løp. 
Mor tror jeg også var litt nervøs før start, siden hun aldri hadde løpt en så lang distanse før. 


Jeg? Jeg var helt klar og kjente den gode, gamle "nervøs og opprømt før start-følelsen" var på plass!












Fordelen for meg, er at jeg kan løpe litt i forveien, eller vente bak de to andre "medløperene" mine, så jeg får tatt litt bilder underveis. Dét hadde jeg nok ikke hatt tid til hvis jeg skulle løpt alene.



I mål kunne jeg se på klokken min at vi hadde brukt 52minutter rundt vannet, 
(7km) og ca 7/8min på hver kilometer.



Men det viktigste av alt; vi fikk medalje! Wohooo! 
Dét er jo noe av det morsomste med å delta i løp synes jeg! :)




Det var også hjemmelaget kaker og kaffe til deltakerene



Sjekk de kule syklene som var på "besøk" da...! 
Jeg måtte bare ta bilde av de også, for jeg ønsker meg såå en sånn en ;)


Glad og fornøyd etter å ha deltatt i et løp igjen. 
Kanskje det snart blir mulighet for et nytt ett?



9 kommentarer:

  1. Flott at du er på løpern igjen. Håper og tror at det frista til gjentagelse, det virker jo sånn :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jaaa! :D
      Jeg merker at jeg har savnet den følelsen som er før og etter løp, så jeg håper virkelig også at det har løsnet litt igjen :)

      Ha en fin påske, Line! Hvor enn du oppholder deg i høytiden :)

      Slett
  2. Det er jo siddisløpet siste helg i april;) Friste friste:-)

    SvarSlett
  3. Åå så herleg, gratulerar!
    Ja det er moro med medalje, eg tek faktisk og heng opp mine, dei pyntar godt i stoga altså ;)

    Det såg ut som eit veldig koseleg "familie-løp", kan sjå det for meg at du spring sånn lett og uanstrengt eit stykke foran, tek bilder, og ventar, din spreking ;)

    Men det er jo herleg å delta på løp med familien sin, spreke mamma du har, og sprek mann, du er heldig altså!
    Ja huff desse syklane, det er rart med det, syklar er berre herleg å sjå på.
    Eg er glad for at eg invisterte ein gong i akkurat den sykkelen eg hadde lyst på. For eg kan fortsatt sikle litt etter slike super aerodynamiske kule triatlonsyklar med platehjul osv, men så er det berre å kikke bort på den søte rosa Chicqiloen min (ja det er det modellen heiter), så blir eg så glad for at eg har ein sykkel som faktisk for komplimentar for at den er så liten og fin og rosa (eg er jo berre 160cm så eg må ha ein liten sykkel).
    På store triatlonkonkurransar er det utruleg moro å gå i skiftesonen der folk har satt opp syklane sine.
    Av enkelte syklar må eg berre ta bilde også, er jo berre moro.

    Men når det er sagt, så er det plass til alt, frå superkule til fine, til praktiske, til rare syklar, og til slutt er det beina som gjer jobben ;)

    Ha ei riktig god påske!
    (Har vel sagt det før, men men :D)


    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg henger også opp mine medaljer, så hvis dette er en slags "sær" ting, så er vi "sære" begge to. Hihi... ;) Men, hvorfor skal man ikke være stolte av medaljene man har fått? :)

      Uff, jeg vet ikke om det er et godt eller dårlig tegn, at jeg alltid ser så lengselsfullt på disse syklene hver gang jeg ser sånne. Det ender vel opp med at jeg til slutt blir nødt for å kjøpe en selv, og de er jo ikke akkurat billige! ;)
      Men, så tror jeg også at "samlingen" min av treningsutstyr da også vil begynne og nærme seg en slags komplett samling. For det er liksom den landeveissykkelen jeg føler jeg mangler av treningsduppeditter nå. Ellers så har jeg fått meg det meste ;) (Du får bare fortsette å legge ut bilder av sykkelen din, og turene dine, så skal du se at jeg snart får meg én jeg óg!)

      Fortsatt god påske til deg også Imke. Tror aldri vi kan få sagt dét nok! ;)

      Slett
  4. Du er jo sprek, det vet jeg...men må si jeg er veldig imponert over mora di ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja, moren min er veldig sprek, og jeg er veldig stolt av henne som klarte å fullføre det løpet :) (Nå venter jeg bare på å finne "det neste" som vi kan melde oss på)

      Slett

Hyggelige kommentarer blir alltid satt stor pris på!