mandag 22. oktober 2012

Teite hoder, med for mye fyll..


I går var en dum dag. For da kom ”depressive-Guro” frem igjen..
Jeg har av og til slike dager (don´t we all?), og da er bare alt dumt. Heldigvis så får jeg bare fler og fler gode dager, enn dårlige. Fortiden min bestod mer av de dårlige kan du si. 

Selv om det var søndag, og jeg fikk tilbringe hele dagen med han jeg liker best å være med i hele verden.  Familyen var jeg også på besøk hos, på lammefrikasse (btw: mmm….).
Så det er ikke dét, at jeg ikke har folk rundt meg som er glad i meg. Og jeg har det jo etter forholdene veldig bra, egentlig. Men jeg har en lei tendens til å snu alt til det negative, når det lille hodet mitt får for mye å tenke på.

Tiltross for at jeg virkelig trives på skolen, så var i går en "sånnen dag", at alle prosjektene vi nå holder på med, var teite (det syns forøvrig jeg fremdeles). 

Ikke føler jeg at jeg får løpt det jeg ønsker heller. 
Hvis det blir ”lang-løping” på mølla, så føles det bare som vissvass-trening- ingen struktur what so ever, og ikke på langt nær så langt som jeg skulle ønske. I tillegg til at det blir mye saktere gj.fart på mølla, enn hva det blir hvis jeg løper ute. Dét og påvirker humøret, og ”hodet”/tankegangen mtp. løping generellt (er jeg blitt en tregere løper, bare fordi jeg løper inne?). 

Jeg er redd for at jeg har ”komt av" løpingen, fordi jeg for det første; ikke får løpt det jeg føler jeg burde
For det andre så føles det som evigheter siden sist løp/konkurranse. Og når jeg leser at ”alle” på østlandet (eller i ”alle andre” deler av landet) nesten hver helg, deltar i løp, så føler jeg på en merkelig måte at jeg er litt ”utenfor” det derre "løpsmiljøet".
Og for det tredje (men kan sikkert komme på enda flere), så skulle jeg så inderlig ønske at jeg slapp og alltid løpe alene!... Jeg tror jeg må etterlyse en løpevenn på FB (eller, kanskje bare (trenings-)venner generellt! Heh…)

Ja, og så er det et problem til. Eller, problem og problem fruBlom… Det at jeg nå har funnet tilbake til mine tidligere håndarbeids-interesser, så har jo det problemet dukket opp, om at jeg nå har alt for mange ideér og hobbyer jeg har lyst til å drive med, og lage.

Og så har jeg jo de planene (eller hadde, har jo innsett at jeg ikke får tid til alt dette), om at jeg skulle gi bort hjemmelagede julegaver i år. Smart, ikke sant? Økonomisk (eller?) óg jeg får gjort litt(mye) av alt det jeg har så lyst til å lage!
Men, jeg innser jo at jeg ikke får gjort så mye ut av akkurat de planene, før jul. Velvel, kanskje til neste år...

I dag har vi begynt med egentrening i gymtimene på skolen, og dét skal jeg gjennomføre i kveld. Så jeg har hatt noen timer nå på morgenkvisten, før jeg begynte på skolen. 
Så da måtte jeg bestemme meg for, at jeg for alt i verden ikke skulle ”sløse med tiden” (som for de fleste av oss er nokså dyrebar,) jeg var så heldig å få tildelt. Hvor jeg måtte bestemme overfor meg selv at jeg ikke skulle gå tur (i fiinværet..). Men heller bruke den til noe ”fornuftig”, som å begynne med strikking f.eks. Som jeg nå har prøvd å finne tid til i en liten evighet..

Nå må jeg jo også passe på å påpeke at jeg syns for all del ikke at turgåing er ”tullete”, eller på noen måte sløsing av tid. Jeg har veldig lyst til å gå tur, det er ikke dét. Men mer sånn at jeg må begynne å prioritere litt mer. Jeg skal jo trene senere i dag, så jeg får jo trent da.

Så greia er jo, at hvis jeg skal ha tid til å trene hver dag, noe jeg jo må hvis jeg skal bli en bedre løper (har bare komt litt ut av ”rytmen”). Jeg må trene, gå på skole (halvt? Jeg mener, og så har jeg liksom ikke "tid til noe"?!), blogge, lese blogger. I tillegg så skal jeg også finne tid til alle mine nye/gamle hobbykunster! Mao. mye i hodet mitt for tiden. *Puste ut*..  Nei, det er neimen ikke lett å være Guro´
er for tiden. 

Ja, og så det merkeligste med det hele egentlig, er det at på søndagene, hvor jeg jo faktisk har en hél dag på meg til å få gjort alle mine gjøremål, da blir det på en eller annen strange way, aldri tid til å gjøre noen av de tingene! Dagen er jo nesten over før den har startet. Selv om jeg står tidlig opp.

Argh… Kort oppsummert etter et nooe langt (klage)innlegg; dagen i går var en teit dag.
Sorry for min manglende optimisme i dette innlegget, måtte bare få det ut av systemet (eller hodet?)…
Og takke min kjære, for at han er tilstede for meg, i mine ”ups and downs” <3    





8 kommentarer:

  1. Hei Guro,
    Alle har sånne dager eller kanskje til og med perioder som du beskriver. Selv om en lett bagatellisere det en føler, er det allikevel ens egne negative tanker og følelser som er en nærmest. Det er fint at det er mange ting du har lyst til å gjøre. Selv om du føler at tiden ikke strekker til. Den følelsen kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Jeg har funnet ut at jeg får fred i hodet når jeg velger å gjøre det som er viktigst for meg. Det er lett å si, men ikke alltid så lett å gjennomføre. Men tid er kostbart og det gjelder å forvalte den godt. Og da mener jeg ikke å fylle den med mest mulig, men å bruke den på det som gir meg noe. Jeg har hatt mange runder med meg selv og sortert bort det som er mindre viktig. Når det gjelder løpinga di, håper jeg at du greier å slutte å bekymre deg for om du trener nok. Det er vanlig å slite litt med motivasjon i perioder og det er helt vanlig å ikke elske å løpe på tredemølle. Tro meg. Jeg prøver hver vinter, men ender opp som deg. Det er ikke så farlig om man ikke trener systematisk og fornuftig hele tiden. Selv har jeg en tendens til å bli fanget i faste treningsprogram. De får meg til å føle at jeg må løpe når det egentlig kankje hadde vært bedre for meg å fokusere på noe annet. I de periodene, har jeg lært at jeg må finne tilbake til leken i løpinga og på den måten slippe det selvpålagte presset om prestasjon.Det fungerer for meg. Da blir det kansje litt mindre løping en periode, men det blir lystbetont.

    Som deg løper jeg mye alene. Stort sett liker jeg det. Jeg har en krevende jobb og bor sammen med tre barn. Løpeturene mine blir pusterom hvor jeg kan ha det helt stille i hodet. Men noen ganger savner jeg selskap også, så jeg vet godt hvordan det kjennes. Det hender jeg løper sammen med mannen min eller en god venninne eller en kollega. De turene jeg har med selskap, er alltid fine. Jeg anbefaler deg å saumfare omgivelsene dine. Kanskje noen i klassen din blir med på en tur? Kanskje noen leser det du skrev her?

    Uansett, lykke til!

    Laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Laila :)
      Igjen, som på de foregående svarene du har gitt, så er jeg så utrolig takknemlig for at du tar deg bryet med å skrive så mye til meg, og jeg føler virkelig at du BRYR DEG <3

      Jeg vet du har rett i alt det du skriver, og jeg burde ikke legge så mye krefter i alt dette som bekymrer meg for tiden. Hverken hva løpingen angår, eller andre ting. Jeg må nok bare innse det faktum, at jeg er i en "down"-periode. Og så håper jeg at jeg snart skal begynne å klatre opp fra denne "gropen" som jeg føler jeg er litt for langt nede i for øyeblikket :)
      Det er ikke såå forferdelig heller, som det kanskje fremstår. Eller, litt. Jeg trenger bare å få utløp for følelsene mine av og til, og da er jo bloggen en helt genial oppfinnelse!
      Og så er jeg så glad for at jeg har dere lesere, som hjelper meg gjennom slike ting. Og støtter meg, og oppmuntrer meg med så mange fine ord. Så jeg er nok snart "back on track" igjen :)

      Slett
  2. Hei! kjenner meg veldigt igjen, men du må vell ikke trene hver dag?! kroppen trenger hvile. Jeg har bestemt meg for å løpe 2 ganger i uken, ikke mye men gjennomførbart, og det har jeg gjort i 1 1/2 år. Jeg kan jo vere din løpekamerat, men vil nok vere en sinke..så er det litt vanskeleg å planlegge for jeg har 3 barn. Så klarer jeg ikke å snakke så mye når jeg løper, er jo kjempesliten he,he ..men bur på Nærbø.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei du!
      Så hyggelig av deg å tilby deg selv som "løpe-venn"! Kanskje det hadde vært gøy å løpe sammen med deg en gang :) Hvor langt pleier du å løpe sånn ca?

      Slett
    2. Stort sett 1 mil, variere etter formen, men ikkje lenger en 1 mil. Bruker ca 55 min..men tiden kan også variere. Skal løpe i morgen i 12 tiå, men da er du på skolen?!

      Slett
    3. Hei igjen
      Ja, på den tiden er jeg nok på skolen. Du får si i fra en annen gang du skal ut og løpe ;)

      Slett
  3. Hei,
    Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Jeg har også en lei tendens til å fokusere på det negative og trekke frem det som gikk galt istedenfor å heller se på det jeg faktisk klarer og får til. Jeg prøver å snu denne tankegangen, men det er ikke lett. Mannen min driver og pusher meg til at jeg må si til meg selv at jeg ER flink, jeg ER god, jeg ER dyktig, osv. Ikke lett, men jeg har også hatt veldig mange depresive dager og ønsker å snu, jeg vil bli en mer positiv person. Så jeg prøver, noen dager går det litt lettere og andre dager er det tyngere.
    Det er heller ikke alltid like lett å prioritere tiden mellom alle ting som man vil gjøre, burde gjøre, må gjøre, osv. I hverfall sliter jeg mye med dårlig samvittighet for burde og må ting som blir utsatt. Dette er spesielt ting jeg synes er vanskelige og som jeg tror jeg ikke mestrer og derfor utsetter, og dermed blir oppgavene enda verre å ta tak i igjen, altså en vond sirkel.
    Du ER flink til å løpe, flotte prestasjoner, etter min mening:-) Kjenn etter hva som gjør deg glad og gå for det. En kveld med innehobby fremfor trening er kanskje det riktige av og til. Lykke til!!!
    Liker å lese bloggen din:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann Marthe!
      Ja, det er slik med oss alle. Vi er EGENTLIG bra nok. Det er bare ikke alltid like lett å se oss selv i de øynene som alle andre ser oss i. Og du har nok rett i det du sier, at en innekveld med hobby av og til burde prioriteres fremfor treningen. Det er bare ikke alltid så lett å "avgjøre" det selv, særlig ikke når jeg er en sånn "flink pike" som føler jeg "burde" løpe heller. Da er det lettere å si sånt til andre ;)

      Slett

Hyggelige kommentarer blir alltid satt stor pris på!