Snøen kommer like overraskende hvert år

Fredag denne uken, vil for meg bli husket som "den dagen vi alle ble overrasket av snøen som plutselig falt!"

De hadde meldt sånn type 12 i vindstyrke, og mengder med nedbør (altså storm i mine øyne).
Syns forøvrig å huske at ingenting i den værmeldingen stemte overens, med det som var meldt, utenom nedbøren da. Men den kom dalende som snø, ikke regn.
Uansett, de hadde meldt "uvær" som jeg kaller det. Og siden jeg er så heldig å være utstyrt med både bil og sertifikat, så velger jeg av og til bilen som fremkomstmiddel til skolen, de dagene de har meldt forferdelig vær (vind og regn). Så det gjorde jeg denne fredagen.

Jeg så at det var snø ute, og jeg visste at jeg hadde sommerdekk på bilen. Mén, naiv som jeg var, så tenkte jeg at dét ikke trengte være et problem. Hvis jeg bare kjørte tidlig nok...
Eh.. du kan jo si at det viste seg å være et, stort, stoort, problem. Jeg hadde ikke kjørt mer enn toppen 10 minutter, før det stoppet helt opp. Og bare sånn til opplysning, så tar det meg nesten en time å kjøre inn til skolen. Så du kan si at jeg raskt sa fra meg den idéen!
Halvveis til Bryne, som er neste togstopp på veien, kjørte jeg (pent og forsiktig) dit, og satte fra meg bilen der.

Dere tror nå kanskje at problemet var min bil, med sommerdekkene på? Eh, prøv heller med alle sine biler. Hvor alle hadde panikk. (Gjaldt selfølgelig ikke meg da. Jeg hadde bare panikk for å komme for sent til skolen startet, jeg..) Hva er det med alle som blir like overrasket, hvert år? Når første snøfall kommer like plutselig over oss, hver gang?
Så da ble det kollektivt allikevel den dagen. Og været? Jo, dét var ikke så allerverst faktisk (...)

Så da kvelden kom, og jeg skulle på trening, ble jeg kjørt bort. Av en som er litt mer kompetent til å kjøre på glatta. (Ja, det var Geir.) Han skulle inn til Biltema på Sandnes, for å kjøpe en jekk. Hmm, mon tro hva han skulle med den, sånn tilfeldigvis akkurat nå?
Så da løp jeg på mølla, fra han slapp meg av, til han kom tilbake. Det ble nokså nøyaktig én time med løping: Treningsresultat 26.10.2012.

Kjedelig, ja. Men bare de første 5kilometerne. For da kom jeg på en helt genial løsning, som funket gull for meg. Nemlig at jeg (pga. en startende kranglende ankel...) skrudde ned farten for hver begynnende kilometer, for så å øke gradvis farten til den var ferdig (kilometeren, altså). Og sånn fortsatte jeg, til jeg hadde løpt en hél mil (!). På denne måten kom jeg meg lettere igjenom alle kilometerne.
Utenom én, eller kanskje to. Akkurat de gikk visst litt raskere enn "en gradvis økning". For det kom en godsang på iphonen min og så én til, og når "de" sangene kommer (noen er bedre løpesanger enn andre), så klarer jeg bare ikke holde igjen. Da må jeg bare løpe, i takt med sangen :)

Dét gledet mitt lille løpehjerte kan du jo si, at jeg endelig hadde klart en hel mil. På mølla :)
Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele denne idéen med dere andre. Hvis dere også har samme "problem" som meg, med å finne motivasjon til å "bare løpe" på tredemølle.
Gjelder kanskje bare de av dere som ikke har ipad, eller tv å hvile øynene på ( for å glemme tid og sted) og det kanskje en måte som allerede er oppfunnet, men jeg vet ihvertfall at jeg hadde blitt glad for alle nye tips å trene på. Så jeg håper det kan være til nytte for noen :)

• Distanse: 10,67km
• Tid: 60min
• Gj.fart: 5:37min/km (10,6km/t)
• Gj.puls: 155

Dagens økt, som jeg har planlagt skal være en kondisjonsøkt, er jeg dessverre (?) nødt til å ta på spinning-sykkelen. Jeg har som nevnt tidligere, en ankel som har begynt å kødde seg til litt. Og hvis jeg har tenkt å stille på startstreken neste lørdag, er jeg sett meg nødt til å la den hvile så mye som mulig.
Men man vet aldri, kanskje er sykling helt genialt treningsform for å trene utholdenheten til et halvmaraton? (Det er iallefall lov å håpe). Jeg vet uansett at det er en veldig fin måte å trene alternativt på. Så dét blir det nok en del av denne uken, alternativ trening :p