Kliss klass...

Jeg merker tydelig nå når jeg er ute på løpeturer, at vi ikke lenger er i årstiden vi kaller for "sommer". Det er merkbart kaldere i lufta, og været er mer eller mindre ustabilt.

I går løp jeg til Bryne, og skulle bli hentet der, på Shell-stasjonen. Jeg så på himmelen at jeg kunne risikere en regnskur eller fem, så jeg tok (heldigvis) regnjakken på meg, til tross for at det er noe herk å løpe med. Heldigvis tok jeg den.

For ca halvveis til Bryne, bare datt det ned. I bøtter og spann! Det var som om alle himmelens sluser ble åpnet, og sluppet ned akkurat der jeg befant meg. Ikke var det noe sted å løpe under heller (ikke at det var et alternativ da, siden det ikke så ut til å ville gi seg med det første heller). 

Så da løp jeg der da, i styrtregn og ble bare våtere og våtere. Helt til det ikke var flere steder på kroppen  igjen å bli våt på.. 

Til slutt ble det bare sånn "å nei, jeg løp rett i en stor søledam... Nei, vent. Stemmer. Det gjør jo ikke noe, for jeg er jo allerede gjennomvåt i beina!" Haha, for et syn det må ha vært for alle de (tørre) bilistene som kjørte forbi!...

Jeg mener, én ting er å løpe i regn. Det kan jeg klare. Men når du da blir så våt og kald, at du merker det på ledd og benmuskulaturen (legg og lår), da er det ikke så gøy lenger. 

Jeg fikk faktisk vondt i anklene og knærne, pga. kalde og våte klær. Dét har jeg aldri opplevd før. 

Heldigvis stod redningen min og ventet på meg da jeg kom frem. 

Har ikke noe bildebevis fra i går, men burde kanskje hatt det. Bare for å bevise at jeg faktisk kom meg frem til Shellen, og trosset vær-gudene. 

Det positive med regnværet i går da (?), må jo være det at fokuset ikke ble liggende på den lange (kjedelige) strekningen jeg løp på, men heller det faktum at jeg ble stadig våtere og våtere? ;)

Turen endte med disse resultatene:

• Distanse: 12,03km
• Tid: 1t, 4min
• Gj.fart: 5:18min/km
• Gj.puls: 160

Har i dag laget noen engleøredobber: