Men det var helt til jeg satte meg ned og leste alle de andres blogger, om deres opplevelser og resultater fra Oslo Maraton. Da var jeg plutselig ikke så fornøyd med mine egne tider lenger.
Jeg følte jo selv at jeg hadde løpt inn på en god tid, iht. meg selv og "mitt ståsted" ihvertfall. Men når jeg da finner ut at de som virkelig løper fort på samme distanse (21km), løper jo sånn ca en halvtime raskere enn meg!(...) Da merker jeg at jeg har "litt" igjen å gå på, hvis jeg har tenkt å kunne hevde meg blant de beste i fremtiden.
Heldigvis har jeg mange år igjen med løping, og jeg tenker som så (kanskje det bare er for å "psyke meg opp") at mange av de som er så raske, ikke har blitt såå raske med det samme de begynte med løping(?) Ihvertfall ikke alle sammen. Utenom de som selfølgelig har det som et naturtalent. De misunner jeg, de også! :)
Men siden jeg har tenkt til å bli en bedre person innvendig så vel som utvendig (ikke bare som løper, hehe...), så skal jeg ikke tenke stygge tanker om de som er bedre enn meg. Selv ikke når det gjelder løping.
Jeg misunner dem, veldig. Men jeg skal bare prøve og snu tankegangen min litt, og heller tenke at da må jeg bare bli enda bedre enn jeg er nå! Jeg må finne en måte å bli bedre på. Enten om det er å melde seg inn i en løpeklubb eller noe annet drastisk, kanskje jeg må revurdere hvordan jeg trener?
Så det er dette som går litt igjen i hodet mitt nå. Hvordan bli en enda bedre løper, og forbedre tidene mine.
Nå har vi hatt gym på skolen, og denne gangen ble det enda litt lenger distanse med løping. Uvisst hvor langt det var, men jeg tror at jeg sier meg ferdig med dagens trening nå.
Jeg hadde nok trent styrke senere i dag, hvis jeg hadde hatt et sted jeg kunne være inne og trent. Men siden jeg ikke har det, så blir det nok med denne "løpe-timen" i dag. Jeg kan jo ikke løpe enda en gang senere i dag, heller? Dét hadde vært litt crazy, det synes til og med jeg! Og så kan jo ikke alle løpeøktene være over 10km heller? (Ja, jeg jobber iherdig med meg selv her, for å unngå og stille for høye krav til meg selv hele tiden..)
Så da gjenstår det bare det som alltid kommer på mandagen, nemlig sist ukes treningsresultater:
- Mandag: styrketrening CityGym (Sandnes) - døde nesten! <3
- Tirsdag: 12km
- Onsdag: styrketrening på CrossFit (Bryne)
- Torsdag: 9,7km
- Fredag: oppladning til løp (powerwalk med min mor, hihi...)
- Lørdag: 21km - Landsbyløpet i Randaberg
- Søndag: restitusjon (powerwalk)
Ser at jeg har mange av de samme tankene. Har så lyst til å bli bedre -skikkelig god. Men det går så sakte fremover... Kan bli ordentlig deperimert av å se andres resultater. På gode dager kan jeg være fornøyd med meg selv, sett i forhold til mitt ståsted, og hvor dårlig utgangspunktet var for 3 år siden da jeg begynte å løpe.
SvarSlettJeg har såvidt begynt å løpe intervall nå, liker det ikke -men skal jo dessverre være så effektivt.... Men nå får jeg prøve det og se hvordan det går. Jeg vil så gjerne bli bedre... Stå på videre, så lenge du forbedrer dine egne tider så går det jo fremover:-)
Hei!
SlettJa, det er egentlig sånn jeg tenker også. Det er liksom "mine" tider som burde telle noe, for meg. Men så er det så vanskelig da, og ikke bli påvirket av alle de andre, med "bedre" tider enn meg.. :)
Må nok dessverre (hehe...) begynne med litt mere intervaller jeg også. *liker det ikke*
En jeg kjenner sa til meg at uansett når man starter å løpe, om du er 35 år (som i mitt tilfelle), 50 år eller 20år så vil du mest sannsynlig ha utvikling i 10år hvis man trener regelmessig.
SvarSlettDu er jo ganske fersk som løper og du vil mest sannsynlig oppnå ganske store steg på PBene dine bare ved å ha kontinuitet på løpingen.
Jeg tenker nesten aldri på hva andre oppnår jeg - konkurrerer egentlig kun mot meg selv.
Jeg kan oppnå en god tid og være misfornøyd med løpet. Jeg kan oppnå en dårlig tid og være fornøyd med løpet.
Det som betyr om jeg er fornøyd eller ikke er innsatsen. Har jeg gjort mitt beste er jeg som regel fornøyd - men jeg kan jo være skuffa over at mitt beste ikke holdt til de tidene jeg ønsket meg.
Det er bare å løpe så vil du se at du blir bedre og bedre.
Hei
SlettJa, jeg prøver så godt jeg kan å tenke slik, jeg også. Og som regel så er det jo kun min egen tid jeg har noen formening om. Ikke de andres. Og så er det jo som du sier, jeg har ikke løpt noe særlig mye før, og vil derfor forhåpentligvis også bare bli bedre med tiden! :)
Det tar tid å utvikle seg som kondisjonsutøver; sånn er det bare! LANG tid! Det gjelder å være tålmodig og ikke pushe det for mye for da ender det med skader og som espen sier så er man avhengig av kontinuitet for å få fremgang og gode tider; og da er skadeavbrekk ikke akkurat det du trenger. Du må gjerne bruke andres fremgang og gode tider som motivasjon, men sammenligner du deg hele tiden med andre og blir lettere deppa hver gang fordi du ikke er på samme nivå som dem pr i dag, ja så vil ikke det hjelpe deg i positiv retning......
SvarSlettHholder du fokus på deg selv og ikke lar deg stresse opp av andre så tror jeg du kommer veldig langt og du vil sakte men sikkert ha progresjon!
Takk for at du forklarer det så innmari forståelsesfullt og fint for meg, Silja :)
SlettDu har jo rett i det, jeg må slutte å sammenligne meg selv med andre. Egentlig så gjør jeg vel ikke det heller, særlig ikke under selve løpet. Da har jeg bare fokus på meg selv og mitt løp.
Satser på at jeg "kun blir bedre". Og så må jeg huske på som du sier, å ta tiden til hjelp og ikke bli overivrig. Så jeg ikke får noen skader :)
For noen måneder siden, i de gode gamle CoreGym-tidene, syns jeg å huske at du ikke kunne fordra løping. Det at du nå løper halvmaraton på de tidene du gjør, beviser at du kan bli langt bedre hvis du gir det litt mer tid og fortsetter innsatsen du legger ned per i dag -- helt garantert!
SvarSlett(Forresten, litt off topic: i dag var det lys i lokalene og en bil med et sporty navn på parkert utenfor -- tror de åpner igjen om ikke alt for lenge!)
Broren min sprang forresten halvmaraton på ca. halvannen time, og han har nesten aldri trent "langturer" (10km+). Han løper nesten utelukkende intervalløkter, som regel i motbakke, og har på ett år hatt enorm fremgang. Jeg tror intervalløkter er nøkkelen til å forbedre prestasjonene dine på f.eks. halvmaraton-distanser, slik jeg ser det. Du løper (veldig) mye, men mye i samme tempo (kan ikke det stemme?). Det er ikke kritikk, bare en observasjon :) Jeg vil påstå at det er VELDIG viktig at du fortsetter med det, hvis det er det du liker og som gir deg motivasjon. Men: kanskje du burde prøve en intervalløkt i uka? Og så må du gi det minst fire uker før du gir det opp. Jeg kan nesten garantere deg bedre resultater hvis du ikke har løpt intervall jevnlig tidligere!
Jeg blir gjerne med deg ;)
(Lurer på om denne kommentaren kanskje kan virke litt belærende -- les den med en positiv tone, for det er slik den er ment!)
-Pål, akkurat hjemme fra kveldens intervalløkt ;)
Hei Pål!
SlettSå koselig at du har brukt tiden din på å skrive ett så fint svar til meg ang. dette. Det setter jeg stor pris på, og jeg har KUN lest det med positiv tone! ;)
Du har nok (dessverre) rett i det du sier; jeg løper på nesten samme fart hele tiden (kontinuitet, hva er det liksom?...) Og burde nok gått over til en hel del mer intervall-trening. Er nokså sikker på at det er dét som mangler. Men, det er så kjedelig å løpe alene. Både langturer, men også særlig intervall. Så ja takk, du får veldig gjerne være med meg på det. Og så kan vi "drive" hverandre frem ;)
(Off topic: var innom/utenfor Coregym i dag; de Sport4YOu skal åpne den 10.oktober. Jeg har testet ut CrossFit ett par ganger nå, og vurderer seriøst å melde meg inn der. Joine?)
"Guro- akkurat hjemme fra styrketrening på CrossFit :p )