Noen utfordringer til meg selv

Jeg har nå kommet frem til, at hvordan jeg føler dagsformen er, ikke har noe å si på hvordan trenings-intensiteten  blir den  dagen. Jeg har nemlig opplevd enda en økt, omtrent likt som på mandagens, at jeg har løpt mye fortere enn jeg egentlig trodde jeg ville klare. (Og når jeg skriver "fort", så er det hva farten er for min del. Jeg vet jo selfølgelig at mange andre løper med en mye raskere snitt-hastighet enn hva jeg gjør, men det er altså min fart jeg tenker på :) )
Jeg vet ikke hvordan jeg klarer det, og samtidig så føler jeg ikke at jeg løper noe fortere enn på "seine langturer" (10km turer +/-). Men når jeg da ser ned på klokka, og den viser type 5:20 eller tom. helt ned på nesten 5 av og til, så blir jeg like sjokkert hver gang! :p Men det har vel bare noe med hvordan formen til kroppen er akkurat den dagen? At selv om jeg føler meg sliten tilsvarende som jeg bruker å gjøre på langturer, så er kanskje formen egentlig bedre de gangene jeg klarer å løpe så fort? Tiltross for samme "følelse"/lik puls.
Uansett så er det ihvertfall veldig gøy, og ikke minst motiverende, når jeg får til sånne turer! :)

Her er onsdagens treningsresultat;
Distanse- 9,58km
Tid- 50min
Gj.fart- 5:18 min/km
Gj.puls-162

Det var ganske "windy" på Nærbø i går. Og de gangene det blåser en del, og jeg skal ut og løpe, så liker jeg best å holde meg i nærheten av sentrum. Altså ikke lenger bort enn noen få kilometer i omkrets. Ei heller planlegger jeg tur hvor veiene er laange sletter (som igjen fører til mer windy-feeling!).

Så jeg planla å ta en av de standard turene jeg løper, og vet sånn ca hvor lange de er. Men, siden jeg er et v.a.n.e.d.y.r. så fant jeg ut at jeg trengte en aldri så liten utfordring; nemlig å løpe motsatt vei av det jeg vanligvis pleier.
Som tenkt, så gjort. Jeg er egentlig sånn at jeg ikke "klarer" å løpe/gå motsatt av det jeg pleier, altså den "rette veien"- så det er utfordring nok for meg det! Bare å skifte vei (litt crazy, I know..).

Og enda en utfordring; som mer eller mindre ble tatt litt sånn på sparket (det er vel egentlig ofte da det er best å utfordre seg selv, når uante ting dukker opp? :p).
Da jeg var nesten fremme/hjemme, så jeg på kilometerne på klokka at jeg ikke ville klare 1mil hvis jeg løp direkte hjem. Vel, utfordingen ville da være å ikke løpe noen omvei, kun for at klokka skulle registrere over 10km. Og det klarte jeg! Å la være altså ;)

Igjen, crazy, I know. Men det er noe med det, for meg ihvertfall. At når jeg først har begynt å løpe mange turer over 10-tallet, så er det liksom noe inni meg som ikke vil tillate at det skal være mindre enn det. "Mye vil ha mer" er det ikke noe som heter? Så derfor har jeg også (de fleste gangene) ofte løpt små omveier på vei hjem, så det skal bikke over 10km.
Men denne gangen klarte jeg å tillate meg det altså. Og jeg er stolt av meg selv for det! :)

Og, i dag skal jeg ha FRI fra alt som heter trening. "Restitusjon" har jeg hørt noen kaller det for! ;) Det skal visst være så bra for kroppen. hehe... Så derfor har jeg (planlagt) det i dag :)