Uke. 27

Halloisen dere!

Jeg føler meg egentlig litt "fjern" for øyeblikket (i hodet), fordi det er så mye som skjer her hjemme nå. Tenkte å fortelle litt mer konkret etterhvert som ting er mer spikra og fastsatt, men først så kommer ihvertfall min faste oppdatering på treningsfronten

Mandag: treningsfri

Tirsdag: intervaller i Sandtangen 4x 0,88km + oppvarming og nedtrapp

Onsdag: sykkeltur (Nærbø-Sola, IKM) på Trek´en 35,86km

Torsdag: styrketrening

Fredag (tur til Fredrikstad): joggetur (Nærbø, Kvia) 5,84km

Lørdag (Fredrikstad): treningsfri

Søndag(kjøre hjem): joggetur på brygga i Fredrikstad 5,4km

På mandagen var jeg helt tom for gode idéer til hva treningen skulle være, så jeg droppa det bare rett og slett. Tenkte at dét at jeg ikke kom på noe jeg hadde lyst til å trene, kanskje var et tegn på at jeg hadde behov for en dag uten trening (?)

Godt uthvilt etter mandagens treningsfrie dag, var jeg superklar for en løpeøkt igjen. Geir skulle også være med, men siden vi ikke er helt på samme "nivå" sånn løpemessig for tiden, så måtte jeg tilpasse tiden jeg hadde til rådighet sånn at vi løp like lenge, bare hver for oss. Derfor ble det intervaller i Sandtangen den dagen.

Så skjer det som skjedde for nokså nøyaktig ett års tid siden; jeg var ferdig med intervall-rundene min og på vei tilbake til Geir som ventet ved bilen. Jeg løper med god fart og høy puls, veldig fornøyd med treningsøkten som var vel gjennomført og ikke sliten i beina. Helt plutselig, uten at jeg skjønner hva som skjer, så snubler jeg (i mine egne bein?) og så detter jeg så lang jeg er!... Og denne gangen ramler jeg jammen meg på den andre siden, bare sånn for sikkerhets skyld, så jeg kan skrape opp lår, knær og legger på motsatt side enn sist gang (i fjor).

Altså jeg mener, hallo... Hvordan er det mulig? Ikke en eneste trerot, stein eller ujevnhet på veien, og så klarer jeg det mesterverket å snuble i mine egen bein....??!

Jaja, det gikk heldigvis fortere over denne gang; med litt tårer og trøst i armene til Geir, og ikke annet enn litt sand i klokken og på buksa og noen skrubbsår her og der, så gikk det mye fortere over med skrekken etter dette fallet :)

Faktisk så gikk det så fint på torsdagen, at jeg bestemte meg for å nyte nok en finværsdag med å sykle på Trek´en til Sola igjen. Til jobben til Geir. 

Litt kortere tur denne gang (jeg syklet "direkte" til Sola, istedetfor å sykle omveien som jeg syklet forrige onsdag), men fortsatt en like fin tur.

På fredagen skulle vi kjøre til Fredrikstad når Geir kom hjem fra jobb, så derfor måtte jeg sørge for å være ferdigtrent til han kom, sånn at vi bare kunne dure avgårde når han kom hjem. Så da ble det en kjapp joggetur i "utkanten" av Nærbø sentrum. 

Litt lettere stresset i hodet, så gjorde det absolutt ingenting og bare kunne løpe en "fast rute" mens hjernen jobbet litt på høygir med andre ting.

Treningsfri på lørdagen, fordi vi prioriterte andre, viktige gjøremål den dagen.

Men vi rakk en liten joggetur hver på søndags morgen før frokost før vi kjørte hjemover igjen. Langs havna/elva i Fredrikstad.

Jeg kjenner at hvis jeg trener på morgenen, hvis det er spesielt "tidlig" og før frokost, så går det mye tregere med hele maskineriet (kroppen). Jeg er nok mer en ettermiddagstreningsperson som trenger litt tid på å komme igang før jeg fungerer skikkelig. 

Men, en liten joggetur før mange timer stillesitting i bil, er mye bedre enn ingen joggetur. Så får det heller bare gå så tregt som det gjør. (Når jeg bare tenker meg litt om, så er jeg forsåvidt alltid litt treg så, haha... )