Faktisk for første gang i mitt snart 25 år lange liv! Det var nesten så det begynte å bli litt flaut å måtte si at jeg aldri hadde vært der oppe, enda jeg bor såpass "nærme" som jeg gjør..
Først måtte vi ta båt fra Lauvik til Oanes, før vi kunne kjøre det resterende stykket til Preikestolhytta, som da altså er utgangspunktet til klatreturen oppover i fjellet.
Og så var det bare å starte på klatringen. Det gikk oppover, og oppover ... og oppover. Og litt bortover også, heldigvis.
Venting på båten til Oanes (Tau), fra "Lauvik kai" |
Bilkø |
Starten på klatringen |
Nylagte trapper gjorde traseen litt enklere |
Første skilt på vei opp |
Utsikt over parkeringsplassen |
Enda mer utsikt |
Litt "bortover" fikk pulsen ned littegrann |
Godt med en pustepause av og til |
"Sherpaer" har laget veien bedre å gå på |
Utsikt enda lenger oppe |
Eple-pause |
Feil "knaus" |
Kjærst´epar på tur <3 |
Stedet for et forriskende bad |
Vi fikk flere valgmuligheter på stier opp |
Så litt ned |
Noen steder var det faarlig trangt om plassen...! |
Et skilt, midt oppe på fjellet?? |
Almost there! |
Sååå var vi her, endelig! |
Tittei! |
Langt ned? |
Mm, litt... |
Dét må "instagrammes" :) |
Så var det tid for lunsj |
Og det er viktig med god dokumentasjon på at vi har vært der oppe;
Blåklokker helt på kanten |
Ny type varde? |
Så startet vi på klatringen ned |
Nesten nede |
Wohoo! We did it! :D |
En velfortjent hvil |
Og iiis! :) |
Preikestolhytta |
Og så fikk jeg medalje av mor :) |
Heisann!Leste dette innlegget fra Berlin i helga, men det var ikke mulig å legge igjen kommentar, det skjer innimellom på blogger når jeg er på reiser utenlands. Bildene av stien viser et terreng som er veldig annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg.Typisk kystlandskap, tenker jeg. Og veldig grønt og frodig. Turen ser flott ut!
SvarSlettJa, det var en fantastisk tur! Krevende til tider, men antageligvis ikke på langt nær så tungt som det din tur var ;)
Slett