For jeg har nemlig funnet ut, at hvis jeg noen gang (ever!) virkelig har tenkt å få dette til, enten det er snakk om å bli god (rask) løper, "elske å trene" eller hva det nå enn er, jeg til stadighet prøver på, så er jeg nødt til å ta ti steg tilbake. Og starte på ny. From scratch.
 |
| Starting from scratch... |
Frem til nå har jeg liksom bare "begynt på noe", og duret i vei fremover. For jeg skulle "bli god i dette" (eller, best da..)
Jeg mener, først kjøpte jeg meg en dyr terreng-sykkel, for jeg skulle sykle i Nordsjørittet. Så da måtte jeg jo ha det beste utstyret(selvfølgelig), for å kunne bli god i dette. Og akkurat da, syns jeg jo at sykling var veldig stas. Sånn på orn´tlig.
Såå, fant jeg ut at sykling, nei det er jo bare gøy så lenge det ikke blåser ute. Altså, hallo?? På Jæren, hvor sjelden er det vindstiller her liksom??
Så da var det styrketrening og senere også Bodyfitness som var det store målet for meg. (Nå skal sant sies, at jeg faktisk startet å interessere meg for denne "sportsgrenen" leenge før det ble en "poppis-sport" som alle andre plutselig også skulle drive med. For det var/er jo det som er "in" å drive med nå for tiden virker det som...
Men, jeg må jo innrømme at denne "sporten" faktisk hjalp meg til å gå ned en del kilo da, som faktisk var hovedgreia til at jeg valgte å trene på denne måten som jeg gjorde. Så dét er jo en grei ting å få med i det hele og det breie.
Men, etter at jeg ble totalt utbrent, dum (sta) som jeg var, etter å ha drevet med dette i over ett års tid, så fant jeg ut at hei! løping, det må jo være en "grei måte" å trene på. For da kan jeg jo spise mye mat, siden løping tross alt forbrenner mye kalorier. Så da må jeg jo liksom spise mer. For det var dét jeg da hadde lyst til, å spise mer mat. For det er jo dét jeg liker best, å spise mat!
Men greia er jo den; at jeg på en måte er fanget i et slags "nett" nå, eller en ond sirkel om du vil. For nå er det liksom litt sånn Pose og Sekk på én gang med meg.
Jeg trener som en som vil bli best(!) i løping. Sett bort i fra det faktum at jeg ikke helt klarer å legge bort styrketreningen, som jeg sikkert burde hvis jeg vil bli rask i løping(eller, holde det til det minimale).
Men også det at jeg faktisk spiser som en bodyfitness-utøver. Jeg klarer simpelten ikke å tillate meg selv å spise mer mat, noe jeg faktisk er nødt til hvis jeg noen gang har tenkt å få mer energi til å løpe med.
Men så har du dét igjen, at hvis jeg spiser mer (som jeg har gjort en stund nå, og bare dritet litt i hva jeg spiser og bare spiser litt etter innfall), så går jeg opp i vekt igjen. Noe jeg ihvertfall ikke ønsker. Og som heller ikke er gunstig i forhold til "løpevekt"...
Så da spiser jeg altså som en styrketrener, trener som en løper, og resultatet blir da at jeg ikke orker noen ting lenger...
I tillegg til at jeg har den egenskapen som kalles for stahet. Som fører til at jeg bare durer i vei, selv om jeg egentlig burde stoppet opp for leenge siden. Stoppe opp for å tenke meg litt om, hva er det egentlig jeg driver med? Hvorfor gjør jeg dette? Er det noe annet som ligger i bunn? Eller rett og slett bare stoppe opp fordi jeg trenger en pause? En kviledag eller fem?
Det er altså det jeg har tenkt å gjøre nå, i år. Jeg skal trene som jeg vil, ikke fordi jeg "skal forbedre noen tider" eller noe annet. Det blir iallefall planen for en stund fremover, til jeg har funnet "det" igjen, det som jeg mangler inni hodet mitt akkurat nå. Eller til det eventuelt skulle dukke opp en meget god grunn, som vil føre til at "hodet blir med igjen".
Så får jeg se etterhvert, hvordan ting utvikler seg. Forhåpentligvis så vil dette føre til at jeg (faktisk) blir en bedre løper med tiden, jeg trenger bare litt mer tid til å finne den rette rytmen. For den er litt fraværendes akkurat i øyeblikket.
 |
| Jeg har sett lyset (og endelig skjønt det)! |
Så søndagens tur med Geir preges i stor grad, av denne nye "trenemåten"/livsstilsendringen min. Jeg løp uten musikk hele turen (også da jeg og min kjære skilte lag) og jeg løp kun der jeg selv hadde lyst til å løpe. Kun etter innfallslyst med andre ord.
En rolig, og avslappende tur i et særs bedagelig løpetempo, og det føltes herlig!
- Distanse: 9,18km
- Tid: 1t, 5min
- Gj.fart: 7:03min/km (8,5km/t)
- Gj.puls: 135
Veldig fint og ærlig innlegg Guro! Liker at du reflekterer over ting, det er jo det som går at vi ser sammenhenger og som medvirker til at vi utvikler oss som mennesker.
SvarSlettJeg tror det er smart å stikke finger'n i jorda innimellom og tenke gjennom ting. Ta noen stopp underveis. Ta seg tid til å tenke. Og jeg er sikker på at du finner en fin balanse etterhvert om du bare gir deg selv litt tid til å kjenne på ting, finne ut hva som blir best for deg osv. Og det er jo ikke uvanlig at man må legge inn perioder hvor man gjør ting på en litt annen måte.... det er bare sunt det. Brikkene faller som regel på plass med tiden!
Som jeg har sagt før så tror jeg at du kan løpe mye raskere (om det er det du ønsker da!) med litt mer erfaring. Og jeg er derfor helt enig med deg i det du skriver om at "å trene akkurat som du selv vil, og ikke for å for å forbedre tider hele tiden, vil gjøre deg bedre som løper over tid". Det tror jeg også!!
Ja, jeg håper (og tror) du har rett i det, Silja.
SlettSå nå må jeg bare bruke "tida til hjelp", så løsner det nok snart!... :)
Bra innlegg! Liker at du forteller om tankene dine rundt dette. Gir meg litt innsikt og motivasjon :)
SvarSlettSelv kan jeg ikke sammenligne med meg selv, men jeg kan se en del fellestrekk med det du forklarer og samboeren min. Han får liksom "noe" for seg, feks at nå skal han løpe, løper dermed som en helt og skal trene til maraton, så er det svømming, deretter styrke, og sånn fortsetter det. Det jeg opplever, fra et objektivt perspektiv, er at drivkraften ligger ikke i "hva" det er han trener, men i at han elsker å bruke kroppen, å kjenne det brenne i muskler og elsker "rusjen" det gir. Så egentlig, burde han legge til side konkurranseinstinktet, og heller nyte treningen.
Er vel kanskje noe av det samme med deg? Ønsket om å være best er vel en slags innebygd konkurranseinstinkt som tar bort det treningen faktisk dreier seg om? Tror du nok gjør rett i å legge fokuset på noe annet, og heller nyte treningen. :)
Men du skal ha for at du er flink. Selv er jeg ikke glad i trening, og skulle virkelig ønske jeg hadde den lidenskapen som gubben har når det kommer til aktivitet... Men jeg jobber med saken! :)
Hei Inger Lise
SlettJa, det er nok mye av det samme vi (jeg og samboeren din) har som fellestrekk her,ja. Høres det ihvertfall ut som.
Så jeg tenker at jeg snart er "back on the horse" igjen. Jeg trenger bare litt tid til å finne den indre gleden, som man faktisk bør ha som den innerste motivasjonsfaktoren, og ikke alltid bare tenke "førstemann til mølla" ;)
Jammen Guro,må du drive med/"satse" på bare en aktivitet, da? Og MÅ du være "seriøs"? Er det viktigst for deg å logge øktene dine eller å kjenne at kroppen lever? Om det er det første så skjønner jeg godt at du kan slite med motivasjonen. Og ikke minst: Trener du for å imponere andre, eller gjør du det fordi at fysisk aktivitet gir DEG noe? For det virker ikke som om det siste er så aktuelt nå om dagen...
SvarSlettNei, det er jo nettopp dét Line... Tidligere (frem til nå) har det jo vært det som har vært "driven" bak treningen min, om et (under)mål om å bli god/best i det jeg trener.
SlettSå nå, når jeg har gått så pass lenge og bare... prøvd å finne gleden i trening, men ikke funnet den helt, så har jeg derfor bestemt meg for å gjøre som jeg skrev over her.
Jeg skal finne den indre gleden nå, og så bygge videre på dét! :) Som et grunnlagg i alt jeg gjør liksom ;)
Godt og ærlig innlegg. Tror nok du med dette har tatt et viktig og stort skritt i
SvarSlettUansett hva valg du gjør deg, er det viktigste at du er tilfreds med de valgene du tar. (følte meg litt "gammel hønemor" her men det er bare godt mente:-))
Såklart, det er jo forskjellig hva som trigger oss. Men jeg ble nesten litt trist av at du som er så ung har mistet litt av treningsgnisten. Håper virkelig at du finner tilbake til den! Ikke vær redd for å prøve ut nye aktiviteter og nye metoder. Det har gitt meg MYE. Masse lykke til, ønsker deg en flott (trenings) helg :)
SvarSlett