Prioriteringer, det er valg
vi alle må ta i løpet av hverdagen. Jeg må også ta mine valg. Jeg vil først
starte med å si, at dette er altså ikke enda et ”svar” på hva alle de andre
bloggerne i det siste har skrevet om; hvordan prioritere i hverdagen for å
”finne tid” til treningen de gjør. Eller er det det, et svar? Jeg tror ikke
det. Det var i hvert fall ikke tenkt og påstartet som det i utgangspunktet, da
jeg i tankene mine begynte å planlegge hva jeg skulle skrive.
Uansett; prioriteringer. Det
er det jeg har drevet med disse siste dagene. Jeg har måttet velge de tingene som jeg har ansett som
mest ”viktige” å få unnagjort i første rekkefølge før alt annet. Som for
eksempel skolearbeid…
Selvfølgelig
er det alltid skolearbeid (hvis du går på skole) som er viktigst. Det må alltid
stå i første rekke av de tingene vi må prioritere å få gjort i løpet hverdagen,
utenom de livsviktige tingene da selvfølgelig, som å spise og sove. Eller, i
noen tilfeller anser visst enkelte å nedprioritere
søvnen foran andre ting. Men jeg
anser søvn som livsviktig da.
Men tilbake til skolen. Jeg er plaget med det faktum at jeg begynner
å stresse av selv den minste lille ting som jeg vet må gjøres, i dette
tilfellet på skolen. Og disse siste dagene har vært preget av en del stress,
fordi vi har hatt en deadline på en oppgave som skulle sys ferdig denne uken.
Og jeg som stresser fort, har vært veldig bekymret for om jeg skulle rekke det.
Både fordi sånne ting du alltid går ut i fra er den letteste sak i verden, ofte
viser seg å ta myye lengre tid enn du hadde trodd. Men også fordi vi denne
gangen har jobbet i grupper, og dét stresser meg litt for da vet jeg aldri
hvordan den andre part ligger an i forhold til hva de skal gjøre, og så må jeg
liksom stole på dem da…
Vi er fremdels ikke helt
ferdige med syinga, men jeg anser meg som ferdig med det jeg skal sy, så nå må jeg konsentrere meg om dokumenteringen av
oppgaven. Dét er ganske mye arbeid skal jeg si dere, og da har jeg de siste
dagene defor måttet prioritere å skrive skoleting.
Som igjen har ført til nedprioriteringer
av de tingene som ikke burde være så viktige å få med seg (men
som jeg selv anser som viktige), som
for eksempel å lese blogger, og strikke. Hehe, livets kvaler…
Jeg har selvfølgelig ikke
nedprioritert trening, siden trening er det som står meg nærmest av hva jeg vil
kalle livskvalitet. (Men jeg har prioritert
å løpe ute i finværet, i stedet for den planlagte gymtimen innedørs på mandagen. Og jeg har
prioritert helsen min, ved å ta en fridag i går fra treningen.)
Noen (eller kanskje de
fleste) synes dette blir feil å prioritere slik, siden trening faktisk ikke er
”alt” i denne verden. Men for meg, er det dét. I hvert fall i dette stadiet i
livet mitt, hvor jeg befinner meg akkurat nå.
Dette hadde nok vært
annerledes hvis jeg hadde hatt familie og barn som måtte prioriteres, men det
har jeg altså ikke. Så derfor kan jeg prioritere trening før alt annet nå. Jeg
anser meg som heldig pga. at jeg kan tenke slik (noen mener sikkert det er en
egoistisk tanke).
Selv om jeg også godt kunne
tenke meg å få smått av og til, så er jeg for tiden lykkelig slik situasjonen
er.
Jeg går jo på skole, så
derfor passer det heller ikke å stifte familie akkurat nå. Mén, selv om jeg
ikke har familie, så må jeg av og til da priritere enkelte ting før andre ting,
som skole. De som har familie, er vel som regel (ofte iallfall) ikke
skoleelever, så da går det kanskje ut på samme prinsipp? Skole eller barn, en
av delen på prioriteres liksom.
Så har du jo de som føler de
ikke har tid til å trene, og da sier jeg som de andre som allerede har uttalt
seg om den saken; det handler om hva du vil
ha tid til. Ja, jeg vet at jeg ikke har peiling på hvordan det oppleves å ha
barn, men jeg tror at hvis du virkelig
ønsker (å løpe for eksempel), så lager du tid til det.
Jeg mener, i løpet av døgnets
24 timer, så klarer du vel å finne tid til én time for deg selv? Eller så
finnes det jo mange senter som tilbyr barnepass.
Nei, nå tror jeg at jeg
avslutter dette temaet. Ville egentlig bare fortelle dere om hvor flink jeg
syns jeg har vært, og prioritert de
tingene som har vært viktigst de siste dagene (eller, viktig for samfunnet mer,
ikke akkurat det som oppleves som viktigste for meg. For det viktigste for meg,
er å blogge, lese blogger, trene, strikke, og spise god mat ;)
Hehe, er jeg overfladisk,
eller er jeg overfladisk? Muligens litt, men det er sånn jeg er laget. Jeg er
en egoist, som tenker mest på meg selv og mine behov. Så får heller de rundt
meg ta meg for den jeg er, og velge selv om de vil godta det eller ei J
Lurt å prioritere skole og søvn;-) Her i huset er vi heldige å ha tre aktive barn, en aktiv far og ei aktiv mor. Alle fem har vi hobbyer som krever mye tid. Som om ikke det var nok går faktisk mor også på skolen. Vi er nok ikke noe ultralyd familie, vi er en familie med mange jern i ilden som har definert hva som gir oss mest tilfredshet( les nytte ref: forelesning i prosjektledelse). Familiens motto er HER ER RENT NOK TIL Å BEHOLDE HELSEN, OG ROT NOK TIL Å BEHOLDE LYKKEN.
SvarSlettLykke til med syprosjektet. Er imponert av at noen fremdeles velger slike fagrettninger :-)
Hei du, og tusen takk for det :) Ja, det er få som tar utdanningen i den retningen jeg nå har valgt å begi meg ut på. Noe usikker på om det er et smart sjakktriks eller ei... Men, drømmen har alltid vært å kunne jobbe med det jeg elsker å drive med(hobby). Og siden jeg ikke har funnet noe som kan være en jobb innen løpe/trene-sporten, så får jeg ta det store spranget ut i den "skumle verden" av håndarbeid-utdannelser og prøve å finne den rette veien for meg å gå der ;)
SlettJammen er det imponerende med alt dere rekker over i hverdagen da! Høres ut som det kan være hektisk til tider hos deg. Så all ære til deg, og alle andre, som klarer å få med seg så mye. Dét er jeg temmelig sikker på at jeg selv ikke hadde taklet så bra ;)