3 Sjøers løpet - 3.november

Jeg er visst ikke så flink til å skrive sånne konkurranse-rapporter, men jeg kan jo alltids gjøre et forsøk likevel.
Så vi tar det fra begynnelsen: nemlig det at vi var så heldige å finne parkeringsplass sånn to hundre meter fra startområdet. Dét kaller jeg flaks! Særlig siden det kun var snakk om noen fåtall med ledige parkeringer like ved. Så da slapp jeg å stresse med å skulle gå langt for å komme til der starten var, Mosvangen Camping.
Startnummeret hadde jeg fått mor til å hente dagen i forveien, så det var nå bare å kle på seg min nye Gore-jakke (btw: det ble ikke bruk for noe som helst vanntette klær), rigge til telefon (med musikk) i jakkelommen, få på plass øreproppene i ørene (neimen ikke lett med de derre nye greiene jeg har fått meg), og feste nummeret på jakken. Og så var det bare å spasere den korte turen ned til der starten skulle være.
Heldigvis så hadde jeg fortsatt greit med tid, siden do-køen var sånn eevig lang, med bare den ene (mannegarderoben) do-døren som var i bruk. Hvorfor, lurer jeg på, var ikke det ikke åpent både på damedoen óg herredoen, på en dag med så mange mennesker som så iherdig trengte å bruke en do alle sammen?? Trekk nr.1

Da klokken tikket mot slaget 12, gikk vi alle sammen i én stor klynge og stilte oss opp bak "pølsa" som indikerte startstreken. Jeg så både 1.29 ballongen og 1.59 ballongen, og prøvde å snike meg innimellom alle menneskene, så jeg skulle komme fremfor den med 1.59, men det var så og si umulig. Det var tjåka fullt, og jeg ble stående langt bak. Jaja, tenkte jeg, ingen problem. Jeg kunne jo bare løpe forbi alle dem etterhvert uti løpet. Eh, dumt tenkt... For det jeg ikke tenkte på da, var at vi jo tross alt skulle løpe på stier rundt sjøene. Og hva vet vi om stier folkens? Jo, nemlig, stier har ikke plass til mer enn sånn ca 3 personer i bredden, og da vil det derfor bli nærmest umulig å løpe forbi folk.
Så med andre ord; det gikk veldig lang tid før jeg virkelig følte at jeg "lå i mitt felt" i løypa.

Men tilbake til starten. Det første skuddet ble avfyrt (tror alle skvatt gitt!), og de som skulle løpe stafetten sprang av gårde. Helt ærlig så skjønte jeg ikke helt hva som skjedde etterpå. For jeg trodde vi alle skulle starte på likt, og ikke vente på neste skudd, men vi andre ble da altså stående et par minutt og vente. Det viser seg i etterkant, at arrangørene hadde gjort en feil et sted i "beregningen av starten", for plutselig så fikk alle beskjed om at vi bare skulle løpe! Da hadde altså klokken startet på alle deltakerene, og ikke "ved passering av registreringsmatten", som var planen.. Derfor viser tiden min såkalt bruttotid, ikke nettotid. Trekk nr.2

Så da løp vi. Som en stor saueflokk i flere kilometer. Etter ca 2km oppstod mitt første problem; drikkebelte begynte å løsne(!). Så da klattet jeg lenge med den, prøvde først å stramme den inn igjen, men da falt den ene flasken ut og jeg måtte løpe tilbake og plukke den opp.
Så fant jeg ut at jeg heller ville ha de to flaskene i de forreste lommene. Det funket mye bedre, og jeg hadde bedre kontroll på hvor de befant seg. Det ble faktisk lettere å ha dem forran, fordi da sklei ikke beltet så lett opp på magen.

Problem nr.2 oppstod da siste sang på spillelista mi var ferdig. Jeg trodde jo at jeg hadde satt det på "shuffle" og repeat, men den stod altså ikke på noen av delene. Da var jeg plutselig uten musikk på øret!
Igjen måtte jeg bruke mye energi på å få ut telefonen av den trange lommen, få på ny musikk og prøve å stappe den inn i den trange lommen igjen. 
Da jeg endelig kunne fortsette løpingen min, uavbrutt av slike teite hendelser som tok mye av energien min (fordi jeg irriterte meg over det som var hendt som slettes ikke hadde behøvd å skje..), så hadde jeg plutselig løpt 5km! Jess, tenkte jeg da, forhåpentligvis så vil det da gå like fort på de resterende 3 x 5 kilometerne.

Dét gjorde det dessverre ikke. For når jeg først har begynt å tenke i de baner, at det tross alt ikke er så langt, eller at "dette går fort", ja da går det plutselig ikke så fort lenger og jeg blir bare mer sliten..
Da jeg enda ikke hadde komt til 9km-merket kjente jeg at jeg begynte å bli sliten, og lengtet etter å se 10 (okey da, 11)km-merket.
Heldigvis, idét jeg rundet neste sving/bakketopp, fikk jeg se to kjente fjes; mor og Mina! Dét løftet meg mange hakk! Og så før jeg visste ordet av det, så kom jeg til banan-stasjonen; rett før 11km. Og bananen hjalp meg videre derfra. Forøvrig, trekk nr.3 fordi det var kun én stasjon med bananer i løpet av løypa, og trekk nr.4; kun vann på alle stasjoner etter 10km (ikke sportsdrikk). Trekk nr.5; de fleste drikkestasjonene var som regel aldri kopper med noe oppi, så jeg måtte alltid vente litt før jeg fikk noe.

Men, etter bananen (som jeg faktisk fikk litt vondt i magen av) gikk det litt lettere. Jeg fortsatte i fin flyt (nesten) hele resten av turen. Det er alltid sånn for meg, at når jeg først har komt meg halvveis, så går alt liksom så mye lettere. Og jeg prøvde også nå å skri farten opp litt, siden det var siste halvdel. Noe usikker på om jeg faktisk greide det, siden jeg lot være å fokusere så veldig mye på klokka i går.

Da jeg var ferdig med Stokkavannet, og var på vei mot siste vannet (Mosvannet), så. var. jeg. sliten.... Det gikk seeint opp de siste bakkene før vannet endelig kom til syne, og det stod på skiltet "19km".
Men jeg visste da, ved 19km-skiltet, at det ikke var langt igjen, og jeg (følte ihvertfall at jeg) skrudde opp farten enda litt til. Påfyll med siste energidrikk (hadde jo ikke "tid" til mere da frem mot mål), og løp så raskt beina mine klarte å bære meg det siste stykket. Opp en bakke, og ned en bakke, fordi noen damer (alltid mitt siste "mål" i løpene jeg løper), óg forbi TO mannfolk rett før målgang! Dét toppet hele humøret mitt den dagen! Hehe...
Og så var det bare om og gjøre og ikke løpe på altfor mange av de som stod i målområdet, der jeg kom spurtende inn i mål. (Beklager til dere jeg løp på), og så bare fortsatte jeg enda litt bortover for at pulsen skulle roe seg ned noen hakk.

Sliten?

I mål ventet både min kjære, mor og Mina. Med hjemmelaget "medalje", mange gode klemmer og gratulasjoner av de fremmøtte i "støttegruppen" min. Samt pølse i matteltet (ja, jeg spiste pølse. To faktisk!), bananer og vann. I tillegg til en t-skjorte, som passer fint å trene i (for én gangs skyld fikk jeg en i min størrelse!)

Det er registrert en tid på meg som sier 1:53:47, men i følge min klokke løp jeg på 1:52:11.
Jeg kom på 45.plass i min klasse; kvinner 20-39, og på 513.plass totalt. (Er ikke sikker på hvor mange totalt.)
Hvis jeg går ut ifra min registrerte tid, så tror jeg at jeg sier meg sånn passe fornøyd med tida. Det er ikke PB, men det sies at dette var en mye mer krevende løype enn de to andre jeg har løpt, med mer bakke. Så jeg slår meg til ro med det. Får heller se om jeg klarer akkurat denne løypa, bedre neste år :)

• Distanse: 21km
• Tid: 1:52:11
• Gj.fart: 5:15min/km
• Gj.puls: 170

Hehe, var såvidt komt meg inn i bilen, før jeg måtte "åpne medaljen" :)