Fordi det er såpass lenge siden at jeg løp alene på tur (helt frivillig), så syntes jeg at det kreves et eget innlegg kun om den turen. Faktisk, så kan jeg ikke huske sist jeg løp alene på tur, av egen fri vilje...
 |
| Såå glad! |
Kun jevn og god fart hele Ringveien rundt.
Så nå sitter jeg her med en ordentlig god-følelse om at jeg faktisk virkelig er på vei tilbake til å finne løpegleden igjen(?....)
-Kart
Har bare to ord å si; K j e m p e g ø y!
SvarSlettJaaa! :D
SlettHurra!
SvarSlettEg synst det er bra at du viar eit eige innlegg til "berre ein løpetur".
Det er slik det skal gjeras!
Me kunne godt feire kvar einaste treningsøkt, for i grunnen så er me heldige som kan ut og springe eller sykle når me vil. Me tar det ofte for gitt, trur eg.
Eg synst det er godt gjort å ta ein løpetur heilt aleine viss du ikkje er vant til det.
Eg har i mange mange år alltid løpt saman med Binna (tidlegare hunden min) og då var det heilt merkeleg å løpe aleine (skjedde kanskje berre ein gong i året).
Det er mykje tøffare å løpe aleine enn saman med nokon.
Ja kanskje er det begynnelsen på løpegleden igjen?
Kos deg med godfølelsen! :)
Hihi, ja jeg var så stolt av meg selv der jeg løp, uten en eneste negativ tanke. Så derfor bestemte jeg meg for allerede da jeg var ute på tur, at DETTE måtte det bli et blogginnlegg av! ;)
SlettSpesielt fordi jeg faktisk syns dette var noe å feire, som du sier :)
På med klær og sko, tråkke over dørterkselen, og det finnes ingen vei tilbake slik jeg ser det. Jeg synest at forskjellig sinnsstemning og terreng fra gang til gang er med på å krydre løpingen. Ta vare på både gode og mindre gode opplevelser. All livserfaring er som regel nyttig livserfaring. God helg til deg, Guro, her var det flere minusgrader idag tidlig!
SvarSlettDet er så sant, Line. Det er faktisk (som regel) så "enkelt" som dét; kommer du deg over dørterskelen så ér egentlig det vanskeligste allerede gjort!
SlettTakk for det, og god helg til deg også! :)