 |
| Pene blomster på min "ekstra" skolevei |
Er jo ferdig med både eksamen, som er noe av det jeg liksom har "jobbet mot" hele året. Pluss at det som liksom har vært det store "målet" innen treningen min de siste månedene, Nordsjørittet, også er vel (...) overstått. Så nå har jeg liksom ikke noe mer å grue meg til (som i og for seg jo bare er en bra ting), men da har jeg jo heller ikke noe "mål i livet" hvis du skjønner...
Jeg kom på nå, at jeg har visst glemt å fortelle dere hva fremtidsplanene mine er, hvis det er noen som i det hele tatt skulle komt på at de lurte på dèt da (?) Eller, planer og planer fru blom. Det er vel mer det at jeg ikke har så mange andre alternativ enn å gjøre følgende;
Påbygg neste år, for å få studiekompetanse (for da har en jo liksom alle mulige slags muligheter, til å bli hva enn jeg måtte ønske. Problemet er jo bare at dèt hjelper jo ikke, å få studiekompetanse sånn at jeg kan studere videre på universitet/høyskole, når jeg fortsatt ikke har peiling på hva jeg vil!...) Så får vi se da, hva "jeg blir når jeg blir stor", hehe...
Det vil jo si at jeg burde skaffet meg en liten jobb i disse ukene jeg har fri (for lengst). Så hvis en av dere bare sånn helt tilfeldig (?) har en ledig sommerjobb til meg, rop ut! :)
Men, tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om, nemlig treningen de siste dagene:
Mandag: hadde jeg (enda) en fridag fra treningen. Dette var jo pga. turen vi hadde til Oslo (altså, hallo? Fly til Oslo, kjøpe bil, og så kjøre hele veien hjem igjen - alt på èn dag??) Så derfor kan ihvertfall ingen komme og påstå at jeg ikke har fått hvilt nok etter lørdagens sykkeltur.
Tirsdag: gikk jeg morgentur (hadde fri fra skolen) og så trente jeg styrke på overkropp på ettermiddagen:
-Markløft + pushups på manualer
-Nedtrekk + benkpress
-Sittende roing + franskpress i kabel
-Enarms hantelroing + latsroing
-Planke m/beinløft
Onsdag: hverdagstrim til og fra skolen + spinning m/mor -
60min (alltid like koselig)
Torsdag: morgentur (startet senere den dagen), tok toget inn til Stavanger for å gå til skolen + at jeg også gikk tilbake til byen. Totalt 45min der altså. Og så ble det styrke på bein
og skuldre på kvelden, og det var i går jeg virkelig kjente at jeg begynner å bli litt sliten og demotivert...
-Knebøy + skulderpress
-Utfall m/stang + sidehev
-Beinpress + bakside skulder
-Glutebridge + planken
Som dere ser, så trener jeg veldig mye supersett. Dette både fordi det er tidseffektivt og sparer mye tid (me like), men det er også mange som mener at dette er effektivt på intensitet, utholdenhet og rett og slett hele totalbelastningen for kroppen. Det er ihvertfall det Treningsforum skriver, så da velger jeg å tro på at dèt er sant. For det vil jo dermed si at jeg er flink som utfører slike supersett, hehe... :)
Supersett vil atså si at du utfører to øvelser rett etter hverandre, uten pauser imellom settene. Da får du jo både trent to muskelgrupper samtidig (tidsklemma er vel noe de fleste av oss kjenner til?), i tillegg til at du da ikke får så lange, unødvendige pauser hele tiden, som igjen får opp pulsen noen hakk (iallefall gjør det dèt på meg!)
Jeg kjører som regel to helt ulike muskler i hvert supersett, for da får liksom den andre "hvilt seg" mens jeg tar den andre muskelen. Mens andre igjen mener du skal kjøre såkalte isolasjonsøvelser like etter en av de store hovedøvelsene (knebøy, markløft, benkpress). Jeg skal ikke si hva som er riktig og galt, for det tror jeg den enkelte bør få finne ut av selv. Gjør det som passer deg best! Men hvis du er som meg og trener en del styrke, så vil jeg anbefale deg å teste ut supersett. Det funker for meg, kanskje det funker for deg òg?
Ja du har jo både tatt eksamen OG gjennomført det store målet ditt med sykkelrittet, då går sikkert lufta litt ut...
SvarSlettMen godt at du kjem deg på trening likevel, sjølv om du synst det er litt tungt.
Ja kva skal ein blir når ein blir stor?
Det lurar eg jo fortsatt litt på, eg har og alltid hatt mange ønsker og drømmer og interesser og fagretningar.
Med studiekompetanse får du enda fleire valgmulighetar, men hugs på at du alltids kan endre retning undervegs, du finn nok ut av det etterkvart.
Eg brukar også supersett.
Eg benyttar meg mest av muskelgrupper som er antagonistar: triceps-biceps, så bryst-rygg, framside-bakside lår, osv.
Veldig effektivt.
Sparar tid, og når f.eks.tricepsen er "trøtt" så jobbar bicepsen bedre og omvendt.
Supersett funkar bra for meg også.
Ha fortsatt god trening! :)
Ja, det er vel omtrent samme greia når jeg òg trener supersett. Markløft vs. benkpress, chins vs. dips osv. Funker finfint! ;)
SlettTakk, det samme! God helg :D
Heisann! Regner med at du har besøkt rådgiver på skolen mht yrkesvalg og evt testa deg der med tanke på interesser? Samtidig så virker du veldig trygg på de valgene i livet som er av mere privat karakter, de man ikke skriver så mye om i bloggen. Det er jo vel så viktig.
SlettHåper at du kommer deg på trening også heretter. Kjenner selv på at det er viktig for psyken når man er i tvil når det kommer til avgjørelser som skal tas her i livet :-)
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive til deg på mail, men fant ikke igjen adressen din. Så da (uheldigvis siden du var så "dum" og spurte) får du hele klage-visa mi her i stedet ;)
SlettLitt usikker på hva du mener akkurat ang. "privat karakter", men jeg tror kanskje jeg fremstår som mer sikker enn hva sannheten faktisk er. Jeg unngår bare å skrive så mye om alt annet i livet mitt, nettopp fordi det er alle andre aspekter som jeg faktisk ER usikker på (og fordi jeg ikke har lyst til å fremstå som en som klager støtt og stadig. Dèt lar jeg bare gå utover den stakkars mannen min her hjemme). Og at det er Treningen som er det eneste jeg har sånn noenlunde kontroll på (tror jeg ihvertfall selv). Trening er liksom noe jeg bare kan "tvinge" meg selv til å utføre, dog går det litt tregt for tiden.. Jeg har jo selvfølgelig innsett at jeg alltid kommer til å være en av dem som alltid kommer nok så langt bak gjennom mål på løp og ritt, og mange vil alltid være mye raskere enn meg, men på trening kan jeg liksom "gjemme meg" fra resten av livet. Der kan jeg gå i joggeklær, være meg liksom. Ikke tenke lenger frem enn bare for noen timer.
Mens nå, når jeg liksom skal "fungere" i hverdagslivet, finne ut av hva jeg skal gjøre og bli, være ansvarlig og voksen, dèt er det som gjør meg usikker. Hva og ikke minst, hvem, er jeg egentlig? Hvem er Guro? Er hun den som er flink og kan bli noe hvis hun bare vil? Ja, det er jeg nok. Men problemet mitt, er jo nettopp dèt: jeg har ikke peiling på hvem og hva jeg vil bli. Jeg har lyst til å bli noe "stort" på en måte, men jeg har ikke snøring på hva dette store skal være. Jeg har lyst til å bli rik, "famous", ha mange venner (eller stor omgangskrets), samtidig som jeg overhodet ikke har lyst til å være sammen med mange heller. For samtidig som jeg trives best i mitt eget selskap, så er jeg også veldig ensom.
Jeg er flink til å jobbe målrettet (hvis jeg bare vet hva det skal være), og jeg er god på å jobbe strukturert. Jeg er en snill person, selv om kanskje mange ser på meg som en egoist som bare trener og trener, og ikke har tid til å være med andre, nettopp pga jeg trener så mye (dette er jo selvfølgelig fordi jeg har såpass dårlig selvtillit, at jeg aldri vil føle jeg er god nok, eller pen nok).
SlettJeg føler alltid at jeg ikke har "tid" til andre ting som jeg heller ville gjort, enn nettopp treningen. Men igjen, så føler jeg ikke at jeg "kan" la være å trene, nettopp fordi jeg vil bli slank og tynn, og få en fin kropp (hvordan nå enn den måtte se ut...) Og da må jeg trene (skjønner fortsatt ikke hvordan enkelte klarer å være/holde seg så godt, samtidig som de "aldri trener". Som Linni og alle de andre "tynne menneskene". Jeg mener, alt jeg oppnår, er en trøtt og utmattet kropp, null pupper og ikke noe annet form for liv enn nettopp trening og konstant tenking på hva jeg kan og ikke kan spise..)
Så på en måte, nei jeg har ikke kontroll på valgene i livet mitt. Jeg er alltid usikker på alle valg jeg tar; er det dette som er det beste valget? Burde jeg gjøre dette, eller er det andre måter/valg jeg kan ta, som heller er mye bedre? (Ja, jeg vet, sånn kan vi aldri vite med sikkerhet). Og det er jo også nettopp derfor jeg er så usikker på valgene jeg nå må ta fremover; er det lurt av meg å ta påbygg? Bruke minst 4 år på skole, med enda mer lån/gjeld pga dèt? Og for hva?
Jeg mener, hvis jeg ikke har peiling på hva jeg vil bli (sånn i det hele tatt), er det da ikke litt riski å bruke så mange år på skole, og så er alt det kanskje bortkastet tid og penger?
Men igjen, så kommer jeg meg jo ikke noe videre uten mer skole heller, for det er ikke så lett å finne seg en jobb andre steder enn i et pølsemakeri, når du er så lite gjennomtenkt som meg, som allerede for flere år siden, tok det "lite smarte valget" (og ikke tenke for mye allerede den gang) ved å bli en pølsemaker (!)...
Jeg beklager Line, men når du spør om slikt, så får du dessverre også svar. Håper du ikke ble skremt bort fra å fortsette å lese bloggen min fremover ;)
Hei igjen!
SlettFørst av alt, jeg tror ikke noenting her i livet er bortkastet. Erfaringer, både på godt og på vondt gjør oss rikere. Du er bare 24 år, og jeg synest at du har opplevd og vært med på mye i dine få leveår, da tenker jeg på det som jeg leser om i bloggen din. Du er reflektert og jordnær, verdier som man kommer langt med.Jeg skal love deg at jeg har møtt mange "tilsynelatende vellykkede jenter" hva utseende, klær osv angår som ikke har det bra med seg selv. Gutter og, for den saks skyld. Det er ikke alltid at det er den peneste jenta i klassen som har det best med seg selv.Ingen kan vel flyte på utseendet for alltid?
Husk også at alle de som skriver blogg har et liv også ved siden av. Et liv som kanskje er lite glamorøst. Med motgang, konflikter og kjipe opplevelser. Jeg kan ikke skrive om det jeg opplever akkurat nå siden det involverer andre som ikke vil se det på trykk.
Ofte er det slik at mye vil ha mer. En blir gjerne aldri HELT fornøyd, samme hvor bra en har det. Jeg er ufattelig glad for å ha reist jorden rundt og dermed sett mye lidelse. Dette har gjort meg utrolig takknemlig. Har og lest bøker som Robin Sharma (litt usikker på etternavnet)sin "The monk who sold his ferrari". En bok om enkle gleder.
Du har livet foran deg.Prøv å finne små gleder i hverdagen. Som å ha muligheten til å plukke blåbær rett fra naturen. Drikke reint vann fra springen. Et smil fra en ukjent.
Kanskje jeg skal putte inn noen kloke ord fra Dalai Lama i det neste innlegget i bloggen min, de burde du lese. Til ettertanke....
Ha det fint!
Som alltid så virker alltid det du skriver, så fornuftig Line. Du er en fornuftig dame, som du skal vite at jeg ser på som et godt forbilde (hvordan dèt egentlig kan være mulig, bare ved å lese hverandres blogger! )
SlettSå takk for enda flere, snille ord og tanker omkring disse "vanskelige temaene"- jeg tar det med videre i hodet mitt :)
Heihei:)
SvarSlettKan du skrive et sykkel tips innlegg?
Bare hvis du vil.
God Helg:)
Hei Silje M
SlettSelvfølgelig kan jeg det. Så koselig at du spør :)
Men hva slags tips mener du da? Sykkeltype, turområde eller andre ting?
Sånn generelt kordan girene skal være og på generelt sett basis. Når man evt sykler på slette/skog og mark/opp over.
SvarSlettOpp over vet æ det skal være lettere gir.
Teknikk. Når man sykler i skog og mark e det bedre å stå å sykle eller å sitte på settet?
Jeg skal forsøke og gjøre mitt beste på det, Silje M. Just give me a couple of days! ;)
Slettja det er rart det der....når målene er nådd - hva da liksom?? man opplever et lite tomrom. Ofte er veien til målet mer interessant/morsomt enn målet selv:)
SvarSlettEr sikker på at en driftig jente som deg SNART finner nye ting å kjempe mot. Men greit med en pause også da - nyt den. Ser a du er flink på treningsfronten uansett.
Uff ja, jeg håper det. Eller, jeg tror jeg er nødt til det, for da blir det ihvertfall mye lettere å motivere seg til å gå på treningen. Det er ingen ting som føles så demotiverende som bare "å gå på trening" liksom. Det er alltid best å ha et mål langt der fremme å se frem mot! ;)
SlettTa den tiden du trenger.:) Ingen tidspress.
SvarSlettTakk:D
Åå det har kome mange mange kommentarar her nå i etterkant, både frå deg sjølv Guro, og andre.
SvarSlettEg skulle ønske eg var litt meir strukturert i hodet akkuart nå for å gje deg noko meir oppmuntrande ord om alt du lurar på og reflekterar over...
(men eg har hatt det litt tungt sjølv i det siste og dessutan har eg hatt sein frukost - er i feriemodus ;) ).
På meg så virkar du i alle fall ikkje som "lite gjennomtenkt" person, so du skriv.
Du lurar jo på kva du skal gjera, og tenker så det knakar!?
Det er fint det, og så er du open om det, det visar styrke, det.
Eg er så einig med deg i at det å ikkje vite kva som skjer vidare, er veldig kjedeleg.
Sidan eg for tida får sjukelønn frå NAV og er i DET systemet så føler eg at eg har ganske lite kontroll sjølv, men har nå funne meg i det, og eg veit og prøver å tenke på, at dette ikkje varar evig.
Men kontroll over valgene mine har eg jo, det har vi alle, sjølv om det ikkje kjennest slik alltid, og at me har eit valg gjer det jo også vanskelegare av og til.
Eg synst forresten at om du ikkje finn deg ein feriejobb nå så er det vel OK det også? Nyt ferien din, du har jo stått på gjennom heile skuleåret, du fortener ein pause der du kan slappe av og gje litt F. Lade opp til hausten. Eller seinare.
Eg hugsar eg hadde eitt år der eg berre var praktikant på ein gard, eg tenkte berre lommepengar+kost&logi (hm åssen skriv ein losji/logi, ja du skjønner), og fekk tid til å tenke gjennom kva eg skulle finne på.
Då jobba eg med fôring og mjølking av geit og sau, og i eit gartneri, og DET var jo ingen karrieresteg oppover kanskje, men det gav meg hodet fritt til å tenke og kjenne på kva som skulle skje vidare.
(Sånn med tanke på at du nevnde pølsemakeri - er du utdanna pølsemaker? Så kult da! Eg elskar pølse eg da - la meg berre nevne at med dine kvalifikasjonar hadde du glidd rett inni det kunst&kultur og handverksmiljøet i Rauland/Vinje, der dei er opptatt av både kultur/tekstil og tradisjonsmat - berre sånn at du veit at sjølv om du synst at valget ikkje var så smart nå, så kan det vera nyttig seinare).
Men du: "Jeg har jo selvfølgelig innsett at jeg alltid kommer til å være en av dem som alltid kommer nok så langt bak gjennom mål på løp og ritt, og mange vil alltid være mye raskere enn meg" -- her MÅ eg berre arrestere deg, for du kan ikkje spå framtida ;)
Beklageleg nok, så kjenner eg meg altfor godt igjen i denne tankegangen, så det er ikje lett å avrefte denne.
Eg synst sjølv at eg ikkje er dei raskaste, og vil vel neppe vunne eit løp, men samtidig så veit eg jo ingenting om dette, og viss det å vinne eit løp var målet mitt, og eg hadde gått heilhjarta inn for det, og med litt flaks, så kunne det kanskje ha skjedd (eg har vunne i alle fall aldersklassa mi - ho andre medkonkurrkente på ein halvmaraton starta altfor hardt og måtte til slutt bryte - eg hadde først vore langt bak, men sidan eg holdt ut, fekk eg fin pokal, så det er lov med litt flaks også :D)
Og til det med kroppsbilde: det eg ser frå bildene du legg ut, har du ein super fin gjennomtrent kropp, men eg veit kor vanskeleg det er å vera fornøydd med kroppen sin sjølv, derfor seier eg ikkje noko sånt som "du burde vera stolt av kroppen din" (sjølv om eg håpar at du er der, om så berre av og til) det er så lett sagt men ikkje så lett gjort.
Ville berre seie dette til deg og ønske deg ein fin dag :)
Klem :)
Som du påpeker, så er jeg vel kanskje ikke en lite gjennomtenkt person, nei. Faktisk så er det muligens dèt som er mitt største problem i livet; at jeg er FOR GJENNOMTENKT til tider. Jeg tenker alt for mye, på alt. Som da igjen fører til ... at jeg ødelegger litt for meg selv. Både mentalt, men like mye fysisk (sikkert derfor jeg har problemer med både selve motivasjonen til løpingen, men også det jeg nevnte om at jeg aldri vil bli en vinner, fordi jeg har for mange negative tanker i hodet, som drar meg ned.)
SvarSlettHvor det da også påvirker "fremtiden" negativt, fordi jeg tenker på alt som kan gå galt, vil gå galt, alt jeg ikke kan eller vil klare osv..
Og ja, jeg TENKER veldig (altfor) mye! ;)
Bare så det også er nevnt, så har jeg også dessverre vært innom systemet til Nav. Nesten et helt år var jeg arbeidsledig og måtte leve på trygd, nettopp fordi jeg hadde tatt et dumt valg å slutte som pølsemaker for å "satse på noe annet" (negledesign). Men som dessverre viste seg å være feil valg (?). Det førte jo til at siden jeg var "bare" en pølsemaker (har vel fortsatt det problemet enda da), at jeg ikke fikk noe annet jobbtilbud.
Dette sier jeg ikke fordi jeg syns det er noe "feil" med det som du gjennomgår nå, på ingen måte. (Regner med, eller tror, at det kanskje er andre grunner til det i ditt tilfelle).
Feriejobb, ja. Har vel nå innsett at det ikke skjer i år akkurat (var vel for seint ute). Så det ser ut til at jeg får finne på andre ting å gjøre i ferien, som f.eks å nyte fridagene som du nevnte ;)(jeg er bare ikke så flink til dèt; å slappe av)
Heh, supertrent kropp? Kanskje.. Noe "pen" kropp, noo... ;p Bare en "litt for mye trening"-kropp tror jeg mer. Som snart ikke har mer pupper igjen å vise til (sikkert dèt som også gjør at jeg ikke føler meg noe fin lenger)
Helt til slutt; ja jeg er utdannet pølsemaker.
Men det er ikke noe jeg ønsker å jobbe med resten av livet. Jeg har lyst til å "bli noe" (men problemet er jo at jeg ikke vet hva). Kanskje noe innen mote (ehh?? ja, daa har jo JEG et godt utgangspunkt, jeg som aldri finner vanlige, finklær i butikke..;p) Eller, som du nevner, så hadde det nok vært mest gøy å drive med noe håndarbeid (derav grunnen til at jeg startet på design og tekstil da). Men så er det noe med det da, at så lenge jeg er gift med Geir, så kan jeg liksom ikke bare pakke med tingene mine og dra hvor enn jeg vil heller..
Tusen takk for alle de gode ordene og tankene du kommer med, Imke. Jeg syns alltid du kommer med så mye fint.
Det stter jeg veldig stor pris på :)
(Håper du selv snart kommer opp av "det tunge" som du nevner over her. Og bare så du er klar over det, så syns jeg faktisk du har kommet med en hel del fornuftige ting til tross for at du mente du ikke hadde noe å komme med!)
Takk for det, Guro!
SvarSlettEg måtte vel skrive meg litt varm, først, og så hjelpte det med ein kopp kaffe mens eg skreiv.
Ja eg tenkte at sidan du er gift så er du meir stadbunden enn om du berre hadde deg sjølv, så det innskrenkar litt samtidig som det eventuelt gjer at det faktisk blir lettare: kva skal du finne på i området der du bur vs - korhen i dette landet skal eg flytte til og kva så... ?
Det berre slår meg at Rauland med høgskolen og akademiet hadde vore ein fin inspirerande plass, der dei formidlar både kunnskap, ferdighetar og kreativitet.
Kan jo hende eit sommarkurs på akademiet (som altså ikkje er høgskole, men skølvstendig) hadde vore noko inspirasjon?
Ja desse negative tankane, om det berre var så lett å kvitte seg med desse, dei dukkar opp stadig :P
Og då nyttar det neppe å vera overtenkar - det er eg også - det har eg fått høyre frå mange tankar "Du tenker altfor mykje" Ja men...??
Eg er altså på AAP (det som tidlegare var attføring) pga mange år med sjukdom der eg fortsatte å studere og jobbe samtidig, og det skar seg jo da.
Så trening er min eigenterapi, utan hadde eg vel vore enda lengre nede, og blogging er også litt terapi.
Så det går oppover, sakte men sikkert.
Godt du synst det er fornuftig å lese kva eg skriv, når eg først har kome i gang, så blir det mange ord, men eg vil jo gjerne hjelpe :)
Jeg blir alltid veldig glad for å høre fra deg, Imke. Så fortsett mer enn gjerne med det! :)
SlettDet var bra at du føler det går litt fremover da, om enn noe tregere enn du hadde håpet på. Vi får nok bare fortsette med det vi gjør begge to; ta et steg om gangen .. :)