mandag 24. juni 2013

Dagen jeg ramlet og slo hodet i flisene

Tirsdag 18.juni la jeg ut på tur i finværet på rulleskøytene mine. Det var en veldig fin tur, med god temperatur og sol, og det gikk veldig bra å gå denne dagen. 
Helt til jeg var nesten hjemme igjen.... 


På vei ned en relativt lang bakke, bremset jeg godt opp, slik at jeg ikke skulle få for stor fart nedover hele bakken (siden jeg syns det er litt skummelt på rulleskøyter). Men da jeg var nesten helt nede i bakken, kanskje 1/3 igjen, så tenkte jeg at jeg sikkert kunne slippe opp bremsa, og bare renne resten uten.


Veel, for å si det sånn... dét skulle jeg aldri ha gjort! For med én gang jeg slapp bremsa, så var det akkurat som om hele tyngdepunktet på skøytene -og meg, ble helt "feil" og jeg begynte å tippe forover. Jeg klarte å stabilisere meg sånn noenlunde, men da hadde jeg plutselig fått såpass stor fart på skøytene igjen, at de begynte å "vingle" litt sånn ut-til-hver-kant-og-så-inn-igjen gjentatte ganger, som da igjen førte til at jeg mistet balansen helt og falt. Eller, hvis du ser på sårene jeg har nå, så er det jo mer riktig å si at jeg sklei bortover(nedover) langs asfalten....


Så da satt jeg der da, men en puls på sånn 240 eller noe, og følte litt på hvordan det var å hyperventilere (av sjokk)! Før jeg kom meg opp på beina igjen, om enn noe oppskaket og opprevna i både hud og klær (slo heldigvis ikke hodet i fallet), og kom meg hjem igjen.

Fikk sagt at "jeg falt visst litt, jeg" til Geir, og gikk inn. Kjente allerede da, da jeg hadde stoppet opp utenfor huset, at jeg var litt sånn smårar og svimmel. Men tenkte vel bare at det var pga. varmen og væsketap i løpet av turen.
Så jeg klarte altså å svime av hele to ganger like etter at jeg var komt hjem og inn dørene. Først én gang da jeg satt på stolen (heldigvis så vet jeg kjennetegnene på hva som skjer i forkant av slike hendelser), hvor jeg bare plutselig "kom til meg selv igjen" og hadde ingen anelse om hva som nettopp hadde skjedd (ekkel følelse!). Som resulterte i en panikkslagen Guro og startet å hyperventilere.
Klarte å roe meg ned litt, og fikk akkurat gått på do, før jeg igjen datt i gulvet. Bokstavelig talt!


Som dere ser, så endte altså dette fallet (denne gangen slo jeg meg i hodet i flisene på badet), med at Geir ringte til 113, som kom, så, og deretter tok meg med til legevakten. Som igjen sendte meg videre inn til Stavanger og akuttmottaket der for en større undersøkelse (av bl.a. hodet).

Etter flere (natte)timers venting kunne jeg endelig få spise litt mat i sånn 2tiden på natten, og konstatert at jeg hadde en lett hjernerystelse (tror det var dét han legen kom frem til til slutt).
Og med beskjed om å ta det helt med ro uten trening i de neste 14 dagene, fikk jeg endelig lov til å reise hjem igjen i 3tiden. Heldigvis hadde jeg både min kjære Geir der óg min kjære, snille mor med, som støtte <3

Resultatet etter et par dager; en stor hevelse(kul) på låret!
Og et heftig skrubbsår på albuen og kneet... (ser bedre ut enn hva det egentlig er!)
Kjenner en liten kul i hodet, eller det er vel mer vondt enn en kul. Pluss litt stiv og støl i den delen av ryggen/nakken som tok imot støtet da jeg falt om på badet. Er også påpasselig med å smøre inn skrubbsårene godt med fuktighetskrem, både for å unngå (altfor mye) arr, men også fordi jeg føler det er dét som hindre meg mest på bevegelighetsfronten. At det er så stivt liksom...

Så da har dere altså grunnen, og hele historien (tror jeg) på hvorfor jeg måtte ta det litt med ro på data -og blogge-fronten. Og treningsfronten. Og tv-fronten. Og skolefronten. Ja, egentlig på alle sett og vis har jeg fått beskjed om å ta det med ro litt fremover. Så det er jo dét jeg prøver på da. Men det er neimen ikke lett skal jeg si dere!




17 kommentarer:

  1. Uffa meg. Du må være forsiktig med deg selv.Ønsker deg god bedring.
    Klemz

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Ruth. Det går hele tiden litt bedre :)

      Slett
  2. Godt å høre at du er i bedring:)

    SvarSlett
  3. Nei, huff så ekkelt :( godt det gikk bra hvertfall. Så må du ta det litt med ro nå da. Ha en fin rolig uke og god bedring :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var litt "ubehagelig" kan du trygt si ;)
      Så nå er vel problemet mer det å "ta det med ro", hehe...

      Slett
  4. ånei, det hørtes ikke ut som en god opplevelse. Så bra at du har en sånn flott samboer som passer på deg. Godt at det gikk såpass bra som det gjorde, selv om du ser ganske så jula opp. Ta vare på deg selv, og ha en god sommer! :)

    SvarSlett
  5. Den kulen på låret så alt annet enn god ut! God bedring, og ta det med ro!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var ganske vanskelig å skulle sitte ned på rumpa da den "stakk ut" på det verste, (full av oppsamlet væske) heh... Men heldigvis så har den blitt mye mindre nå da, så det er lettere å gå på do f.eks ;p

      Slett
  6. Huff a meg så uheldige du e! Gooo bedring å prøv å ta d litt med ro:-)
    Tips til bloggen din- ta vekk koden vi må skrive for å legge igjen en beskjed:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for tipset, Rebecca. Det skal jeg gjøre med én gang! (Har hatt den koden en stund nå, fordi jeg har vært plaget med spam-meldinger ser du )

      Slett
  7. Dette hørtes ut som en utrolig ubehagelig opplevelse. Bra at det var noen hjemme hos deg, da!Håper flere dager med ro har gjort deg godt. Jeg vet du kommer sterkere tilbake. Når drar du til Mallorca, og vet du hvilken by/landsby nå?

    Ps. Som hun over her skriver: Det er mye kluss med "de ekstra bokstavene" her for å kunne legge igjen kommentar, spesielt når jeg skriver på nettbrettet mitt, da roter jeg det gjerne til og mister kommentarer som jeg har skrevet. Vet jo at du har det sånn for å unngå spam....

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg var utrolig glad for det jeg óg, kan du si! :)

      Uff da, jeg var faktisk ikke klar over at det var så mye ekstra arbeid og kluss med de kode-bokstavene altså.. det var jo dumt, men skal straks gå og fjerne dem. Vil jo ikke at dere snille personene som ønsker å legge igjen noen få ord, skal la være å gjøre det, bare pga. dét ;)

      Vi skal til Alcudia, Line. Og jeg gleder meg (håper bare det ikke blir FOR varmt!) :)

      Slett
  8. Huffa meg AAAAAUUUU det såg vondt ut med oppskraka hud :/

    Godt at du har så snill og omtenksam mann som får deg til lege og sjukehus og som tek vel godt vare på deg nå?

    Eg har gått litt på rulleski, men ruinerte yndlingsløpetightsen min ved å ramle på knea, så neste gong så blir det beskyttere på alle plan, albue, kne i tillegg til hjelm (kva med sumodrakt, haha, då hadde ein falt mjukt, men ehem, nei da)

    Såg på kommentaren din ovanfor at du skal til Alcudia, ååå der var eg i 2011 (på ein triathlon), og der er det fint... langgrunt og varmt turkis vatn *sukk*

    Ha fortsatt god bedring!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er heldig som har både mann og mor :)

      Vet du, jeg tror faktisk ikke jeg hadde "spart" noe på å bruke hverken knebeskyttere eller albuebeskytter i dette fallet. Eller, kanskje litt på albuen.. Heh, kanskje jeg skulle hatt sumodrakt ja! Tipper det hadde vært litt av et syn for andre ;p
      Men utrolig nok, så revnet ikke buksa noe særlig da jeg sklei nedover, bare et lite hull på innsiden har jeg sett i etterkant. Jeg brukte en nokså ny PierreRobert-tights, så jeg tror nok det sier litt om kvaliteten på disse buksene ;)

      Åå, jaaa... Jeg har (endelig) begynt å glede meg til Alcudia!... Varmt (forhåpentligvis ikke for varmt) og deilig sommertemperatur. Blått og klart vann (?), fine sandstrender, lune kvelder på restaurant-besøk, -og litt sykling og/eller løping. Hihi... :D

      Slett
  9. Skummelt! Høres ut som du er på bedringens vei nå da - det var bra! Kos deg med sommer og sol!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var ikke en opplevelse jeg unner noen andre å oppleve, kan du si... :)

      Takk, det samme! Håper du får trent, i ønskelige mengder i sommer, på sykkelen ;)

      Slett

Hyggelige kommentarer blir alltid satt stor pris på!